Av Heidi Furustøl, daglig leder i Initiativ for etisk handel (IEH)

Handel utrydder fattigdom, men handelen må være anstendig slik som beskrevet i FNs bærekraftsmål og de veiledende prinsippene for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP). Sammen med loven om offentlige anskaffelser legger dette et økende press på virksomhetene for å fremme ansvarlige leverandørkjeder fri fra menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelse. Men det er fortsatt et flertall av befolkningen som ikke handler etisk. 

Aktive eller passive

De aktive etiske forbrukerne (29 prosent) tar betydelig flere aktive etiske valg enn gjennomsnittet. De passive bekymrede (22 prosent) er også bekymret for at varene de kjøper er lite bærekraftige, men de gjør lite med det. Hvis denne gruppen får økt kunnskap og mer synliggjøring av etiske varer, vil de trolig endres til aktive etiske forbrukere. Her ligger det et stort potensiale. Den tredje og siste kategorien er de ubekymrede forbrukerne på 49 prosent som bekymrer seg lite eller ingenting. De vil ikke bli etiske forbrukere på egenhånd med mindre de tvinges inn i et mer bærekraftig forbruk av det øvrige samfunnet. 

Prisen vi betaler for varene dekker ofte ikke arbeidernes levelønn. Måling av kjøpsintensjon er komplisert, men rapporten viser at det er vilje til å betale mer for sertifiserte varer. Dette støttes av annen forskning som viser at forbrukere er villig til å betale 30 prosent mer for etiske varer (forskning.no 17/9 2015). 

 

Etisk klesproduksjon

Foto: Suvra Kanti Das, Bangladesh

 

Et godt eksempel

I 2017 legger forbrukerne ansvaret på bedriftene, og mest på offentlig sektor. Så mange som 70 prosent er helt eller delvis enig i at det offentlige bør pålegges, og alltid undersøke om varene de kjøper er laget under gode arbeids- og miljøforhold. Det offentlige må derfor gå foran som et godt eksempel og vise at de følger opp krav hos leverandører, og de må forbedre informasjonen om sin innkjøpspraksis. 

Forbrukerne ønsker å handle etisk, men en stor andel utrykker frustrasjon over manglende informasjon. Dermed er det mediene som i stor grad blir den viktigste kanalen for forbrukerne. 66 prosent av forbrukerne er helt eller delvis enige i at de unngår virksomheter som mediene knytter til brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter eller uforsvarlig miljøhåndtering. Her er det en betydelig risiko for tap av omdømme og inntjening. Norske virksomheter oppfordres derfor til å bli bedre kjent med hvilke etiske krav deres egne kunder, ansatte, forbrukere eller velgere stiller og til å jobbe aktivt med forbedringer i leverandørkjedene. 

Initiativ for etisk handel (EH) har sammen med Innsikteriet utarbeidet rapporten «Status Etisk handel – Forbruker 2017».