Av Olav Øye, seniorrådgiver for CO2-fangst og -lagring, Bellona

Sørøst i Oslo ligger et energigjenvinningsanlegg som står for rundt 15 prosent av Oslos klimautslipp. Eieren Fortum Oslo Varme er i samtaler med regjeringen om støtte til rensing som kan fjerne rundt 90 prosent av CO2-utslippene fra anlegget, eller rundt 400 000 tonn CO2 i året. Teknologiene som benyttes går under fellesbetegnelsen CO2-fangst og -lagring, forkortet CCS.

– Vi kan resirkulere en god del avfall, men ikke alt. Selv etter materialgjenbruk og kildesortering sitter vi igjen med en del restavfall der den beste løsningen er forbrenning. Når man brenner restavfall får byen varme og strøm tilbake. Men samtidig bør vi hindre at CO2-en fra prosessen slipper ut i atmosfæren, sier rådgiver Gøril Tjetland i Bellona.

Stort internasjonalt potensial

I dag finnes det rundt 450 slike forbrenningsanlegg i Europa. De slipper ut rundt 90 millioner tonn CO2 hvert år. Antallet anlegg er anslått å øke i årene framover, ettersom forbud mot deponering av avfall trer i kraft.

– Teknologien og ekspertisen fra CCS-prosjektet på Klemetsrud vil bli relevant for en rekke av Fortums anlegg i Europa, så vel som andre anlegg i Norge, sier Fortums konsernsjef Pekka Lundmark.

Klimahovedstad

Oslo er Europas klimahovedstad i 2019. Byen er også en del av storbynettverket C40. Her samarbeider byer som Paris, London og Oslo om klimakutt. Bellona mener dette er enda en grunn til at Norge bør støtte Klemetsrudanleggets klimaprosjekt.

– Storbyer spiller en sentral rolle i å utvikle klimatiltak som monner. Men mange pionérprosjekter innen CO2-fangst vil trenge statlig økonomisk støtte for å komme i gang. De neste anleggene som bygges vil lære av det første, og kostnadene vil gå ned, sier Gøril Tjetland.

Norge kan bli verdensledende

Flere teknologier kan brukes for å fange CO2 fra røykgasser i industrianlegg. I det norske CCS-prosjektet skal CO2-en deretter komprimeres og fraktes på skip til et anlegg på Vestlandet. Til slutt blir den pumpet ned i undersjøiske geologiske formasjoner via en rørledning.

Kan skape arbeidsplasser

En rapport fra forskningsstiftelsen SINTEF har anslått at en CCS-industri i Norge kan skape 70 000 arbeidsplasser.

– Norske bedrifter sitter allerede på erfaringen og kompetansen vi trenger for å få dette til. FNs klimapanel har konkludert med at det blir over dobbelt så dyrt å nå klimamålene uten CO2-fangst og -lagring. Hvis Norge satser nå, kan norske bedrifter skape produkter og tjenester som kan tilbys til andre land, sier Tjetland.

Fjerner CO2 fra naturens kretsløp

Klemetsrud-prosjektet er også spesielt på grunn av at rundt 60 prosent av avfallet som blir brent er biologisk materiale. Planter og trær tar opp CO2 når de vokser. Dersom denne CO2-en blir fanget og permanent lagret, blir nettoresultatet mindre CO2 i atmosfæren.

– CO2-fangst på Klemetsrud kan bli startskuddet for en bred politisk diskusjon om fjerning av CO2 fra naturens kretsløp. En slik diskusjon må til for at såkalte «negative utslipp» skal bli en del av tiltakspakken mot klimaendringer, sier Tjetland.

Hun mener dette er nødvendig for å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren.

– Verdenssamfunnet må ned mot nullutslipp rundt midten av dette århundret. Derfor kan ikke Norge lene seg på kvotekjøp og nøye seg med midlertidige mål om for eksempel 20 eller 40 prosent kutt i utslipp. Grunnlaget for det framtidige lavutslippssamfunnet må vi legge i dag, sier Gøril Tjetland i Bellona.