Av Monica Bjermeland, CICERO Senter for klimaforskning

Finansnæringens oppmerksomhet rundt klimaendringer og klimarisiko har endret seg dramatisk i løpet av de siste fem årene, også her hjemme. Ett bevis på det, er Finans Norges lansering av «Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen» tidlig i juni. Visjonen er like ambisiøs som den er enkel: I 2030 skal norsk finansnæring være både lønnsom og bærekraftig.

Grønne obligasjoner mer lønnsomme?

Men etterspørselen etter grønne obligasjoner blant investorer er allerede stor, og økende.

– Investorer virker villige til å betale det lille ekstra for å få mer informasjon om hva pengene brukes til enn de er vant til i det øvrige obligasjonsmarkedet, sier Harald Francke Lund, leder av forskningsstiftelsen CICERO Senter for klimaforsknings arbeid med grønne obligasjoner.

– Det er gledelig at også Finans Norge oppfordrer sine medlemmer til å integrere klimarisiko i mandater, strategier, analyser og investeringsbeslutninger, sier han.

En grønn obligasjon prises i utgangspunktet likt som en vanlig obligasjon, men stadig flere selskaper forteller i dag at de får bedre lånebetingelser for grønne obligasjoner. En grønn obligasjon er et gjeldsbrev som skal finansiere klima- og miljøbærekraftig virksomhet.

– Lånet på kreditorsiden er altså omsettelig. Oslo Børs, som har en egen liste for grønne obligasjoner, krever en uavhengig vurdering av rammeverket for at obligasjonen skal bli notert på listen, forteller Kristina Alnes, rådgiver for klimafinans ved CICERO.

Grønne prosjekter kan være prosjekter innen fornybar energi, energieffektivisering, bærekraftig avfallshåndtering, bærekraftig arealbruk, bevaring av biologisk mangfold, ren transport eller klimatilpasning. Oslo Børs krever at den uavhengige vurderingen offentliggjøres slik at investorene får innsyn i prosjektets miljømessige sider.

Et krafthopp

Pioneren blant tilretteleggerne av grønne obligasjoner i verden er SEB (Skandinaviska Enskilda Banken) som i sine analyser viser at det globale, grønne obligasjonsmarkedet har opplevd eksponentiell vekst de siste årene. I 2017 var verdensmarkedet for grønne obligasjoner hele 156 milliarder dollar. I 2018 spår SEB at markedet vil kunne passere 200 milliarder dollar.

Og forklaringen? Blant annet at langsiktige finansaktører innser at de må ta klimarisiko på alvor. Et teknologisk, politisk og økonomisk skifte er i gang, og dette skiftet vil ha innvirkning på de strategiske valgene alle bedrifter må ta.

– Vi ser at investorer bruker grønne obligasjoner som et verktøy for å redusere eksponeringen til klimarisiko. I Norge har vi fortsatt et lite marked, listen til Oslo Børs over grønne obligasjoner har 20 utestående gjeldspapirer. Men også her hjemme er markedet i sterk vekst. Hittil i år har to av de store bankene kommet til markedet med grønne obligasjoner til boliger, sier Alnes.

Det finnes ingen offentlig standard for hva som er en grønn obligasjon. EU arbeider imidlertid med retningslinjer for dette, og CICERO har laget sitt eget vurderingssystem, «Shades of Green», som forteller om miljøeffektene av et selskaps investeringer.

CICERO vet hva som er grønt

I det globale markedet for tredjepartsvurderinger av grønne obligasjoner har CICERO nå tatt nesten 20 prosent av markedet, blant annet fordi forskningsinstituttet var tidlig ute med å se behovet for uavhengige vurderinger. CICERO har levert sine uavhengige vurderinger, sine «second opinions», siden introduksjonen av grønne obligasjoner i 2008. 

Så hva er grønt nok for CICERO? Forskningsinstituttet er opptatt av at terskelen for å investere bærekraftig skal være lav i denne tidlige fasen av det grønne skiftet. I utgangspunktet skal alle aktører som tar aktive skritt for å være med på omstillingen kunne kvalifiseres, men tredjepartsevalueringer må til for å sikre at dette ikke blir «grønnvasking».

– Grønne obligasjoner er ikke den eneste måten å håndtere klimaspørsmålet på, men ett verktøy i den store verktøykassa – og en mulighet for investorer til å ta den stadig mer presserende klimarisikoen på alvor, sier Kristina Alnes.