Under klimatoppmøtet i Katowice ble Fjordkraft ropt opp på scenen foran politikere, næringslivsledere og miljøorganisasjoner fra hele verden. Det er første gang et norsk selskap mottar FNs klimapris. Konsernsjef i Fjordkraft, Rolf Barmen, adresserte en fullsatt arena da han presenterte hvordan Fjordkrafts klimainitiativ kan rulles ut på tvers av bransjer og landegrenser.

– Det viktigste vi kan gjøre er å fortelle historien vår til så mange som mulig. Å kunne gjøre det på FNs klimatoppmøte er ikke hverdagskost for et selskap fra lille Norge. Det var utrolig stort, sier Barmen.

Fjordkrafts Klimanjaro

Fjordkraft fikk prisen for prosjektet Klimanjaro, et løfte om at alle leverandørene deres må forplikte seg til å følge FNs standard for klimanøytralitet innen 1. januar 2019. Går ikke leverandørene med på kravet mister de Fjordkraft som kunde. Hittil har 121 av Fjordkrafts leverandører blitt med på prosjektet. Barmen sier tilbakemeldingen fra leverandørene i hovedsak har vært positive.

– FN-prisen inspirer oss til å jobbe enda hardere for å få flere med på laget. Dersom flere stiller krav til sine leverandører kan vi skape en dominoeffekt som overgår alle andre klimatiltak, sier Barmen.

Klimanjaro-prosjektet vil kutte eller kompensere for minst 60 000 tonn CO2 i 2019. Det er over 100 ganger mer enn Fjordkraft hadde klart alene, og tilsvarer nærmere syv prosent av den totale norske utslippsreduksjonen fra 2016–2017.

– Spillereglene må endres

Fjordkraft er en av årets fire prisvinnere i kategorien «Climate Neutral Now». Totalt ble 560 prosjekter vurdert av FN. Klimaprisen gis til innovative og skalerbare prosjekter som enkelt kan kopieres av andre. Klimanjaro gjør det dyrere å forurense og øker etterspørselen etter grønne løsninger.

– Skal vi nå målene fra Parisavtalen må næringslivet ta ansvar. Vi bruker vår markedsmakt til å kutte utslipp. I stedet for å vente på krav fra myndighetene tar vi ansvar både for oss selv og for leverandørene våre, sier Rolf Barmen.

Formålet med klimatoppmøtet i Polen er å bli enige om spillereglene for hvordan verden skal nå målene i Parisavtalen. Reglene skal rulles ut i 2020. Barmen håper flere vil sette i gang miljøtiltak utover det dagens regelverk krever.

– Klimaendringene akselererer i høy fart. Vi håper Klimanjaro inspirerer flere til å gjøre klimanøytralitet til en universell standard, ikke bare et ideal.

Styrker lagånden

Klimanjaro har ikke bare påvirket klimautslippene til Fjordkraft. Barmen opplever at initiativet har gjort selskapet mer sammensveiset.

– FN-prisen går til hele Fjordkraft, for dette er noe vi har stått sammen om og brukt mye tid på. At vi som organisasjon har satt oss selv på verdenskartet ved å vise at vi ønsker å få til noe for klimaet har gitt oss et ekstra element av stolthet.

FAKTA

Fjordkrafts klimainitativ 

  • Klimanjaro er et ordspill på Afrikas høyeste fjell, Kilimanjaro. Å bestige Kilimanjaro er en ambisiøs oppgave, men med de rette forberedelsene lar det seg gjennomføre.
  • På samme måte er Klimanjaro et ambisiøst, men fullt gjennomførbart klimatiltak for alle bedrifter som er villige til å ta et klimaansvar som monner.
  • Fjordkraft har vært klimanøytrale siden 2007. I 2016 bestemte ledelsen seg for at det ikke lengre var nok, og vedtok Klimanjaro-løftet.