Av Caroline D. Ditlev-Simonsen, professor ved Handelshøyskolen BI

Det kommer stadig produkter som er mer miljø- og samfunnsansvarlige enn de eksisterende produktene. Det skyldes noen ganger strengere miljøkrav og høyere miljøavgifter. Etter hvert som miljøfiendtlige produkter, som bunnstoff fulle av giftige tungmetaller, blir ulovlige, utvikler bedrifter nye produkter som kan være både bedre og mer miljøvennlige.

Kvalitet og miljøhensyn

Bedrifter har lenge blitt ansett som «miljøskurker», som hindrer bærekraftig utvikling. Bildet stemmer ikke alltid. Noen bedrifter går foran og forbedrer både kvalitet og miljøhensyn i sine produkter. Tenk bare på hvordan en mobiltelefon så ut for 20 år siden. Den tok nesten halvparten av bagasjerommet. Det samme er tilfelle med biler. Det er ikke så lenge siden biler brukte flere liter per mil, mens biler som i dag kommer ut av fabrikken kan bruke mindre enn 0,5 liter per mil – eller er elektriske.

Vi forbrukere har derimot ikke blitt mer miljøvennlige. De siste årene har for eksempel forbruk av klær mangedoblet seg. Det som har positiv innvirkning på vårt forbruk er avgifter. Når ting blir dyrere, går forbruket ned. Da plastpose avgiften ble innført i Irland i 2002 gikk forbruket for eksempel ned med 90 prosent.

Velger ikke miljøvennlig

Bedrifter gjør undersøkelser i markedet og spør forbrukere hva de ønsker. Forbrukere svarer ofte at de ønsker sunnere og mer miljøvennlige produkter. Mange sier også at de er villige til å betale mer for slike produkter. Problemet er at vi ofte ikke velger disse produktene når vi står foran hyllene i butikken.

Det er mange eksempler på at vi ikke handler i tråd med våre holdninger. Det å oppføre seg i tråd med bærekraftig utvikling lider ofte samme skjebne som nyttårsforsetter. Selv om planen er å spise sunnere, og trene mer, er det ikke alltid det skjer.

Mennesker er på mange måter ikke rasjonelle, vi gjør ikke det som er best for oss selv. Vi er flinke til å finne gode grunner for å ta avgjørelser som ikke er så bra, hverken for oss selv eller samfunnet for øvrig.

«Hvorfor skal jeg sortere søppelet mitt? Det er mange andre som ikke sorterer og dessuten blir alt slått sammen i en container til slutt uansett».

«Hvorfor skal jeg spise mindre kjøtt? Det er mange som spiser mer kjøtt enn meg» er typiske argumenter som benyttes for å «rettferdiggjøre» mindre miljøvennlig oppførsel. Og det på tross av at vi vet at det er bra både for miljø, klima og egen helse å spise mindre rødt kjøtt.

Heie frem bedriftene

Så hva skal til for at vi som forbrukere skal oppføre oss mer i tråd med bærekraftig utvikling? Vi kan ikke regne med at økt reklame og opplysning om miljøhensyn vil ha den største effekten. Det som er nødvendig er å gjøre mer bærekraftige produkter tilgjengelige og selge det til konkurransedyktig pris. Mange produsenter greier nettopp dette. Ved å lære underleverandører i lavkostland å redusere overforbruk av gjødsel, eller forbedre arbeidsforhold, så ansatte holder seg friske og føler større tilhørighet til bedriften, kan bærekraftige produkter bli både bedre og billigere.

I det lange løp er det bedrifter som greier å konkurrere på disse premissene, som vil vinne. Som forbrukere kan vi være bevisste og heie frem disse bedriftene.