Av Lasse Hansen, daglig leder og eier av InnoBiz AS

Et av interesseområdene for styremedlemmer i eierledede virksomheter er naturlig nok hvilke overveielser eierne gjør om fremtiden. Ikke bare virksomhetens fremtid, men også om eiernes egne fremtidsplaner. Det kan være emner som: Vurderer eierne en annen rolle og ansvarsfordeling i virksomheten eller har eierne sørget for at det finnes nøkkelpersoner som kan videreføre virksomheten, dersom eierne skulle komme i en situasjon hvor de ikke lenger selv kan fylle jobben som daglig leder?

Manglende mot og ønsket om å bevare den gode stemningen i styrerommet blir ofte vektet høyere enn diskusjoner om eierstruktur, eierroller og de muligheter som kunne skapes både for virksomheten og eierne selv. Eierne gjør seg sikkert tanker om en mulig ulykke, men forestiller seg nok mer sjeldent en situasjon hvor de ikke selv er de rette til å sitte i direktørstolen og ta initiativet til neste utviklingstrinn for virksomheten. Dette er meget følsomme og vanskelige emner for eierne selv å ta opp i styresammenheng.

Mange styremedlemmer går inn i styrearbeidet for å støtte opp om forretningsmessige muligheter som det enkelte selskap har, og regner kanskje med at eierne er interessert i deres synspunkter. Ofte opplever de imidlertid at det som på papiret ser ut som strategiske utviklingsplaner, kan inneholde private og meget følsomme forhold som er vanskelig å ta opp i styremøtene. Enten fordi styret hittil hovedsakelig har forholdt seg til budsjetter, månedsregnskaper og «kikking i bakspeilet», og ikke brukt så mye ressurser på å snakke om fremtiden og de muligheter som foreligger. Det kan også være personlige forhold, som gjør at eierne ikke ønsker å diskutere de reelle grunnene i forhold til forskjellige muligheter som styret kanskje ser for kjøp eller salg av aktiviteter.

Kontroll, vekst eller exit?

Eierne vurderer kanskje et annet liv utenfor virksomheten med planer om vekst eller nye forretningsområder, som de har vanskelig for å presentere for styret. Muligens fordi de gjerne vil «gjemme» ideene til et tidspunkt hvor de selv er klar for å implementere dem. Tilsvarende har kanskje styremedlemmene tanker om exitmuligheter, endringer i ledelsen, vurdering av samarbeidspartnere og lignende som de holder for seg selv av et feilvurdert hensyn til eieren.

Det er en rekke punkter et styre bør ta opp og få satt ord på sammen med eierne. For det første er det viktig å få avstemt forventningene til styrets rolle og oppgaver, herunder om styrets primære oppgave er kontroll (basisstyrearbeid), vekst (ledelse, strategi og forretningsutvikling) eller å sikre en exitstrategi for eieren. For det andre må eierne avklare om de ønsker et aktivt styre eller et formalstyre. For det tredje er det viktig å være oppmerksom på hvem eierne har valgt eller velger å ta inn i sitt styre.

Mange eiere finner styremedlemmer innenfor et eksisterende og ofte lokalt nettverk, som hovedsakelig kan bidra i driftsrelaterte problemstillinger, istedenfor medlemmer som har erfaring med og kompetanser innenfor utarbeidelse av strategiske scenarier, internasjonalisering og exitplaner. Videre er det alltid viktig at styremedlemmer har god personkjemi samt gjensidig respekt og tillit. Det kan man normalt finne uten at styremedlemmene har en privat, næringslivsmessig eller sosial relasjon i forveien.

En effektiv måte å få avdekket og avstemt forventningene til hverandre i et styre er å utarbeide en skriftlig arbeidsplan for styrearbeidet. Denne bør også omfatte en vurdering av de kompetanser som trengs for realisering av arbeidsplanen samt en vurdering av at virksomheten har riktig styresammensetning, ledelse og eierstruktur.