Av Jeanett Sandmo, Strategiansvarlig for Gründerdivisjonen i Innovasjon Norge

Vi har fått mer risikokapital tilgjengelig gjennom økte såkornmidler, flere nettverk for forretningsengler og inkubatorer. Det siste året har vi også sett en oppblomstring av akseleratortilbud.

Begreper som «Born Global» og «power couple» har blitt en del av stammespråket, og er tema på noen av de største startup-arrangementene som Oslo Innovation Week, Tehcnoport, Startup Extreme, med flere. Ukentlig treffes bransjen for å snakke om nye internasjonale trender innen fintech, smart city tech, health tech og media tech i landets gründerhus og miljøer. Den norske terminologien gjennomsyres altså av internasjonale trendbegreper, men vi erkjenner at vi operer i et globalt marked og mange av arrangementene holdes på engelsk.

Norges oppstartscene blomstrer i solskinnet denne våren. Sannsynligvis med litt hjelp hjelp fra fallende oljepriser og suksesshistorier som Are Traasdals salg av Tapad til Telenor og Acano til Cisco for gigantiske summer. Dog skulle vi sett flere slike suksesshistorier. Vi trenger flere unge selskaper som tjener penger, som klarer å vokse og som forhåpentligvis blir store selskaper med mange nye arbeidsplasser.

Derfor stiller jeg spørsmålene: Har vi de riktige forutsetningene for å skape morgendagens Statoil og Hydro? Og hvordan sørger vi for at dette ikke bare blir en «boom» av unge kule selskaper, men faktisk morgendagens arbeidsplasser?

Det er ikke nødvendigvis mangel på kapital i Norge. En av utfordringene er at for få investerer i innovative teknologiselskaper, mens mange investerer i eiendomsmarkedet. Dette må vi gjøre noe med, for å sikre mer risikokapital til oppstartselselskaper som skal hevde seg internasjonalt.

Dersom vi skal evne å være et attraktivt land å drive gründervirksomhet i, må vi sørge for at vi har tilgang på den kapitalen som trengs for å realisere innovative gründeres forretningsideer. Og kanskje viktigste av alt: Vi trenger tilgang til nok kapital, store nok penger, til at innovative selskaper evner å skalére og vokse i et globalt marked. Og sist men ikke minst: Vi trenger smart langsiktig kapital- altså kapital fra private investorer som tilfører selskapene mer enn bare penger, men som også byr på sin egen kompetanse og sine nettverk.

Gjennom møteplasser og konsepter som «Join a startup» og «Angel Challenge», som nå blir arrangert i flere av de store byene i landet, ser vi en positiv trend i antall investeringer i oppstartselskaper, og kompetente folk som ønsker å jobbe i og for et gründerselskap.

Men det holder ikke med bare investerte penger i bagasjen. Alle selskap trenger også kunder for å overleve og for å bli et lønnsomt selskap på lang sikt. Nordmenn liker å ta i bruk ny teknologi, og nesten hele befolkningen har tilgang til raskt internett og eier (minst) en smarttelefon. Det gjør også Norge til en god testarena for teknologiselskaper. Kan vi evne å bli en god testarena for teknologi, utviklet av oppstartselskaper, OG betale for den? Norske unge selskaper trenger kunder som hjelper selskapene å bli gode, før de skal ut i internasjonale markeder. Dette kan vi gjøre ved å betale og benytte oss av produktene deres. Både næringsliv og hver og en av oss må tørre å kjøpe mer av oppstartselskaper, tørre å teste nye løsninger. Dette gjelder også den kjøperen med størst lommebok av oss alle, nemlig staten med sine offentlige innkjøp på rundt svimlende 430 milliarder i året.

Så la oss starte allerede nå med både å investere i og kjøpe mer av unge norske teknologiselskaper!