Det er nok ingen overraskelse at når man ønsker starte bedrift i Norge så vil det offentlige ha beskjed om hva det er du ønsker å drive med. Da må det sendes en samordnet registreringsmelding til Brønnøysundregistrene, som er en offentlig forvaltningsetat, i nettopp Brønnøysund.

De fire vanligste formene

Når du skal igang med registrering så vil du blant annet måtte velge organisasjonsform. De fire vanligste organisasjonsformene i Norge er:

  • aksjeselskap
  • ansvarlig selskap
  • enkeltpersonsforetak
  • samvirkeforetak

Formen du velger vil i stor grad påvirke måten du driver bedriften rent administrativt. Dette gjelder først og fremst helkommersielle bedrifter.

Aksjeselskap (AS)

Dette er en organiseringsform hvor eierne av bedriften betaler inn en gitt sum aksjekapital, som igjen fordeles på antall aksjer i selskapet. Selskapets styringsorgan vil da være en generalforsamling. Der samles aksjonærene og tar stilling til spørsmål vedrørende drift og utvikling. Stemmeretten til den enkelte aksjonær er vektet etter andelen aksjer de eier.

I et aksjeselskap har ikke eieren, hovedaksjonæren eller de andre ikke et personlig ansvar for økonomien. Dette vil i praksis si at kreditorer henvender seg med krav til selskapet, og ikke eierne. Det eneste personlige økonomiske tapet man kan oppleve er tap av aksjekapitalen som ble innskutt ved registrering av selskapet.

Minstekrav til aksjekapital, uavhengig av antall eiere/aksjonærer, er 30 000 kroner.

Les mer om aksjeselskap som form.

Ansvarlig selskap (ANS/DA)

Dette er organisasjonsformen for en bedrift med to eller flere eiere, og for de som stoler på sine partnere.

ANS er formen hvor alle eierne har ubegrenset personlig ansvar for økonomien til selskapet. Som vil si at dersom en eier ikke kan betale, så kan kreditorer kreve hele beløpet fra noen av de andre medeierne.

I et DA-selskap har eierne samlet et ubegrenset og personlig ansvar, men hver enkelt kan kun belastes til å dekke opptil sin egen eierandel. Hvor stor andel hver eier har må fremgå av selskapsavtalen når bedriften først registreres.

Hovedkontoret til selskapet må ligge i Norge, men eierne er ikke vanligvis påkrevd å ha bopel i her.

Dersom dette er formen for din bedrift – les mer her.

Enkeltpersonforetak

Eller enkeltmannsforetak som det er kjent som på folkemunnet, er det bare én eier. Vedkommende har full råderett hva gjelder drift og utvikling, og personlig økonomisk ansvar.

Eier må som regel være myndig, men i enkelte tilfeller kan mindreårige over 15 år få tillatelse til å drive næringsvirksomhet. Dette avgjøres hos Fylkesmannen etter ekstraordinær søknad sendes, med underskrift fra verge.

Det er ingen krav til å være bosatt i Norge, men foretaket må ha postadresse i landet. Det er heller ikke krav til kapital da vedkommende er fullt økonomisk ansvarlig for bedriftens gjeld og forpliktelser.

Dersom man står som eier av et enkeltpersonforetak så vil foretaket lignes personlig med eier. Med andre ord vil nettooverskudd være skattepliktig med eierens andre inntekter, som for eksempel lønnsinntekter. Men derfor vil nettotap også gi skattefradragsgrunnlag.

Alle enkeltpersonforetak registreres gratis Enhetsregisteret, og får et organisasjonsnummer. Man har også rett til å registrere seg i Foretaksregistere, det kan være fordi man trenger firmaattest, men dette er gebyrbelagt.

Firmaattest kreves oftere og oftere av långivere og leverandører.

For flere detaljer om enkeltpersonforetak klikk her.

Samvirkeforetak (SA)

Enkelt forklart så er det medlemmene, brukerne, eller de ansatte om du vil, som styrer virksomheten. Formålet er ikke avkastning, men heller at medlemmenes økonomiske interesser fremmes gjennom drift. Overskuddet blir værende i selskapet eller fordeles på sine medlemmer. Det fordeles med forutsetning i hvor mye man har bidratt til samvirkelaget, i motsetning til aksjeselskap hvor antall aksjer man eier avgjør hvor mye man får av overskuddskapitalen.

I denne organiseringsformen har hvert medlem stemmerett, og en stemme veier ikke tyngre enn en annen, som i et aksjeselskap.

Det er hovedsakelig tre typer samvirkelag i Norge;

  • forbrukersamvirke
  • produsentsamvirke
  • arbeidssamvirke

Et forbrukersamvirke kan være butikker og deres kunder som organiserer seg om ulike typer innkjøp eller salg, som igjen gir fordeler.
Et produsentsamvirke kan være bønder går sammen om organiseringen av for eksempel slakteri og meieri.
Et arbeidssamvirke er medlemmene de ansatte, men er ikke en vanlig form i Norge.

Et SA har registreringsplikt i Foretaksregisteret, og navnet må inneholde ordet samvirkeforetak eller SA.

Les mer om SA-formen her.

Ideellt og frivillig

Dersom du har tenkt å starte opp en bedrift basert på ideell og frivillig virksomhet så vil det være mer hensiktsmessig å registrere en ideell eller frivillig organisasjon, selvom det er lov å registrere andre ovennevnte former. Man slipper rett og slett unna mye byråkrati med denne formen.

En ideell organisasjon deler ikke ut aksjer eller overskudd til eiere eller aksjonærer, istedenfor går alle inntekter til drift av organisasjonen og å nå dets mål.

Frivillig organisasjon baserer seg på frivillig arbeid og driftskostnader dekkes av innsamlede og donerte midler. Ofte basert på statlige støtteordninger.

Noe kommersialisering er tillatt, men har som oftest begrensninger.