Av Kjetil Lundgaard, direktør i Innovasjon Norge, Avdeling Entreprenørskap og internasjonal forretningsutvikling

Norge er på størrelse med halve Paris, og vi er helt avhengig av et globalt marked – verden er vår konkurransearena enten vi vil eller ikke. Det handler om å våge å tenke litt større og å utnytte mulighetene som finnes i den nye, moderne gründerverdenen.

Trenger flere forretningsengler

Vi ser en ny «gründerbølge» i store deler av verden – også i Norge, og mest tydelig i Oslo. Den nye generasjonen gründere jobber over landegrenser med ny teknologi og er ofte techorienterte. Vi ser fremvekst av nye og positive initiativer i privat regi, for eksempel etablering av gründerhus i Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø.

Samtidig øker aktivitetsnivået for gründerarrangementer betraktelig. Gründerne og de ulike aktørene innenfor entreprenørskap snakker mer sammen, gjør mer sammen og ser nye muligheter i hverandres nettverk. Men vi har fortsatt en lang vei å gå med tanke på å utvikle gode «startup communities» i Norge. Hvordan kan vi få de etablerte og store bedriftene til å engasjere seg mer og se nytten av å involvere seg med moderne gründere? Og hvordan kan vi få flere forretningsengler på banen, både som finansieringskilder og mentorer?

Kompetanse er hovedutfordringen

Det snakkes ofte om kapitalmangel for bedrifter i tidlig fase. Men basert på nyere kunnskap har vi grunnlag for å hevde at hovedutfordringen ikke er penger, men kompetanse. Vi ser at norske gründere ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse når de skal ut i internasjonale markeder og når de skal hente inn kapital til å ekspandere. Dessuten: En av de største feilene som gjøres, er å overføre tradisjonell industri- og planleggingsbasert teori og praksis fra det etablerte næringsliv over til gründere. Oppstartsbedrifter er ikke små utgaver av etablerte bedrifter; en oppstartsbedrift møter helt andre utfordringer og har andre behov enn de etablerte.

Norske gründere trenger først og fremst mer praktisk kunnskap rundt kommersialisering, og de må lære seg hvordan de skal sette kundebehovene først. Altså må de bli mer markedsorienterte og gjerne tenke og gjøre litt mer som våre amerikanske venner. Mange ideer er isolert sett utrolig «kule» og geniale, men det hjelper ikke hvis ingen er villige til å betale for produktene eller tjenestene.

Markedsorientert tilnærming

Jeg vil oppfordre norske gründere til å sette kunden i fokus fra første dag. Glem forretningsplanen. Det er i de aller fleste tilfeller bortkastet tid, fordi det ikke er mulig å planlegge seg til gründersuksess. Det handler først og fremst om å komme seg ut av kontoret eller huset og teste ideer og hypoteser. Oppsøk potensielle kunder, snakk med dem, observer dem og lær av dem. Forsøk å forstå hva de virkelig ønsker av ditt produkt eller tjeneste. På den måten gjennomfører du et målrettet søk etter den rette forretningsmodellen for vekst basert på din idé.

Det finnes gode kilder for enkel og nyttig informasjon om en slik markedsorientert tilnærming. Harvard University har for eksempel en video på YouTube som heter «understanding the job», som er en god illustrasjon og inspirasjon. En «lean» eller smidig tilnærming kan spare deg for både tid og kostnader. Ved tidlig å teste din idé på kunden, kan du unngå store feil i en kritisk oppstartsfase. En slik prosess kan bidra til enklere salg senere i utviklingsløpet. Og husk: De fleste vellykkede gründere har forsøkt seg flere ganger – feilet noen ganger – og lært mye på veien til sin suksess.

Positiv utvikling

Vi i Innovasjon Norge legger nå økt vekt på å tilpasse våre tilbud til en «lean»/markedsorientert tilnærming og lanserer nye tilbud som Tech Incubator (TINC) og regionale «Business Bootcamps» for gründere. Vi håper og tror at disse programmene kan både inspirere og bygge kompetanse hos gründere og bidra til nye, store gründersuksesser i Norge.

Kun 15 prosent av norske gründere har vekstambisjoner, noe som er lavt i internasjonal sammenheng (Global Entrepreneurship Monitor, 2012). Samtidig står kun tre prosent av våre bedrifter for 60 prosent av veksten (Spilling, 2001). Dette er ikke spesielt gode tall, og vi må jobbe sammen – private og offentlige – i hele økosystemet for entreprenørskap og næringsliv for å løse disse utfordringene. Utviklingen er imidlertid positiv og mulighetene absolutt til stede. Hjelp oss med å skape en ny arena for moderne gründere i Norge.