Av Tore Ulstein, president i NHO

Norge står overfor store omstillinger. Privat norsk eierskap vil være en sentral driver i denne omstillingen. Det betyr at det politiske Norge må gi de norske private eierskapene rom til å gjøre det de er best til: verdiskaping, innovasjon og arbeidsplasser - i hele Norge. Det er så mange lokalsamfunn som er helt avhengig av at de private eierne lykkes.

Men den politiske forståelse for det private eierskap er begrenset. Beholder vi den særnorske formuesskatten vil den svekke omstillingskraften, dempe investeringene og nyskaping. Når en oppstartsbedrift eller en gründer møter formuesskatten for første gang, så er det et ubehagelig møte. For kapital er et knapphetsgode.

Når folk spør om hva vi skal leve av i fremtiden, så er svaret ofte kompetanse. Men kompetansen hjelper lite hvis den ikke får utløp. Finnes det ikke arbeidsplasser hvor kompetansen kan benyttes, hjelper det lite. Det private norske eierskapet er en jobbskaper. Og det er jobbskaping vi trenger når vi nå går ut av smult farvann og inn i en krevende omstillingsperiode. Da trenger vi flere, bedre og kreative oppstartbedrifter. Det begynner i det små. Og det kan lykkes. Og at det lykkes er stort.

Oppstart

Å starte en bedrift i Norge er ikke så problematisk. Det er først når en kommer i gang at det kan bli strevsomt. For det er ikke nok med en god ide, et godt konsept og gode markedsanalyser. Det trengs kompetanse og kapital. Særlig kompetent og tålmodig kapital.

I Norge har vi et regelverk som det er ganske krevende å forholde seg til. Riktignok har det skjedd noen bedringer de seneste årene. Særlig gjelder det digital innrapportering til det offentlige. Men det er krevende å holde tunga rett i munnen. I mange bransjer er dette både tids – og kostnadskrevende.

Skal du lykkes, særlig i min bransje, kreves det kontinuerlig innovasjon. Særlig gjelder det de små, stegvise innovasjonene. Det dreier seg kort og godt om å være i front, helst tidligere enn alle de andre.

Kapital og forretningsplan

Skal du få noe til, må du ha tilgang på kapital. Det er ikke sikkert at banken står der villig til å ta risiko sammen med deg. Du må kanskje ha andre med på laget. Det betyr utvanning av din egen eierandel, men det kan også bety, paradoksalt nok, at din andel øker i verdi. Du får mindre, men mer. For de fleste gründere er det helt sentralt å få etablert et styre med erfarne og kompetente medlemmer. De må utfylle hverandre. De må ha forskjellig bakgrunn og erfaring. Du bør og må lete med lys og lykt for å finne dem.

I denne tidlige fasen står og faller mye med en troverdig fremleggelse og presentasjon. Hvis ingen tror på ideen din eller konseptet, da er det neppe dem det er noe galt med. Gå i deg selv. Gå tilbake til start, ellers blir det ingen god oppstart. Godt planlagt er halvt gjennomført. Men det er når du er i gang at du møter realitetene. Og det kan til og med gå godt. Når du lanserer førstegenerasjonsproduktet eller konseptet, bør du være godt i gang med neste generasjon. For er det ikke du som videreutvikler, kan du være sikker på at andre griper sjansen.

Går det godt, ja, da er du plutselig en privat norsk eier, en som har tatt risiko og som har lyktes. Da bidrar du til samfunnet gjennom å ha skapt arbeidsplasser og generert skatteinntekter. Om du ikke skulle få politisk applaus, så vet du i det minste selv hva du har fått til.

Godt norskt eierskap!