Av: Trygg Trafikk

Det tilsvarer 325 ulykker med en eller flere omkomne bare de siste fem årene!

Det totale ulykkesbildet inkluderer langt mer enn de tragiske dødsulykkene. De aller fleste ulykker i arbeidstiden fører til mindre alvorlige personskader. Det skjer også mange tusen uhell som fører til materielle skader. Kostnadene knyttet til disse hendelsene er enorme for bedriftene og for samfunnet.

85 prosent av norske virksomheter har ansatte som kjører i arbeidstiden. Det viste en undersøkelse foretatt av TNS Gallup på oppdrag fra Trygg Trafikk i fjor. I Arbeidsmiljøloven heter det at alle risikofaktorer de ansatte utsettes for i arbeidet, skal forebygges og reduseres. Trafikkulykker er i høyeste grad en risikofaktor for folk som tilbringer arbeidstid på veiene.

Dette betyr at virksomhetene er pålagt å innføre tiltak for å forebygge ulykker og øke trafikksikkerheten. Ifølge Arbeidstilsynet skal dette være en del av HMS-arbeidet.

«Huskeliste» til bedriften

For bedriftene finnes det en rekke tiltak som kan tilpasses virksomhetens størrelse og de ansattes behov. I den forbindelse bør selskapene vurdere de følgende fem punktene:

  • Ønsker lederen å redusere de ansattes risiko?

Den viktigste suksessfaktoren er at den øverste lederen/ledelsen er engasjert. Skal bedriften lykkes i dette arbeidet, må sjefen være opptatt av trafikksikkerhet som en del av HMS-arbeidet.

  • Hvor, når og hvordan er ansatte ute i trafikken?

Bedriften bør kartlegge hvor mange ansatte som kjører bil, motorsykkel, sykler eller går i trafikken i arbeidstiden. Hvor og når er de ute? Kartleggingen bør etterfølges av en enkel risikoanalyse. Denne kan baseres på ansattes holdninger til trafikksikkerhet, deres atferd i trafikken og hvorvidt de har vært involvert i ulykker/uhell tidligere.

  • Har bedriften en HMS-ansvarlig?

En ansatt i bedriften bør ha et overordnet ansvar for HMS-arbeidet. Den personen bør sette seg inn i hvilke tiltak som kan bedre de ansattes trafikksikkerhet. I små bedrifter kan dette gjerne være daglig leder.

  • Lag en reisepolicy.

Denne kan gjerne være enkel, men bør ta opp noen viktige punkter. Eksempel på slike punkter kan være: krav til å følge lover og regler i trafikken, bruk av sikkerhetsutstyr som bilbelte/motorsykkelhjelm/sykkelhjelm, krav til å droppe mobiltelefonen under kjøring, rutiner for vedlikehold av kjøretøyet, krav til rolig og økonomisk kjøring med lavt drivstofforbruk.

  • Etabler et enkelt system for sikkerhetsstyring.

Skal et slikt arbeid være nyttig, må bedriften sikre seg at reisepolicyen/interne regler blir fulgt av de ansatte. Kanskje en kan lage et enkelt belønningssystem, som kommer lojale ansatte til gode.

Store summer å spare

Den europeiske organisasjonen for trafikksikkerhet ETSC (European Transport Safety Council), forteller om de «skjulte» utgiftene i forbindelse med ulykker. For hver euro forsikringsselskapene i EU-landene betaler ut etter arbeidsrelaterte trafikkulykker, er de «skjulte» tapene for bedriftene mellom 8 og 53 euro, avhengig av ulykkens alvorlighetsgrad.

I 2006 fant Nestlé ut at de måtte selge 235 millioner Kitkat for å dekke det årlige tapet etter kollisjoner med konsernets kjøretøy på europeiske veier. Så store summer kan vel neppe noe norsk selskap vise til. Men det tydeliggjør hvilke verdier også norsk næringsliv kan spare på færre ulykker og uhell i trafikken.