Av Jan Henrik Ulvatne,General Manager hos Norwegian Business Travel Association

I en global verdensøkonomi må norske bedrifter lykkes internasjonalt for videre vekst. Dette vil sannsynligvis innebære flere internasjonale reiser, og med et økt trusselbilde vil dette medføre at ansatte og bedrifter må tilegne seg kunnskap om hvordan de håndterer andre kulturer og ivaretar egen, og bedriftens sikkerhet.

For lite fokus på sikkerhet

Har norske bedrifter tilstrekkelig fokus på risiko og sikkerhet? Svaret er nok dessverre nei. Næringslivets Sikkerhetsråd’s Krisno-rapport for 2015 (Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelse) viste at 23 prosent av bedriftene har en skriftlig risikovurdering, og at bevisstheten rundt dette er minst hos småbedriftene og mellomstore bedrifter. Det er ikke bare ansatte som kan være utsatte mål. Rundt halvparten av de store bedriftene utsettes for dataangrep, og dermed er ansattes mobiler og PC-er også blitt et attraktivt mål for kriminelle.

Ser vi på store bedrifter med høy internasjonal tilstedeværelse, så har de egne program som lærer ansatte om sikkerhet, risiko og andre kulturer. Drar de til spesielt utsatte områder, trengs godkjenning av for eksempel leder eller sikkerhetsansvarlig før en ansatt får reise. Det sjekkes også om den reisende trenger opplæring før reisen. Bedriftene har mulighet for rask respons ved hendelser gjennom sporings- og varslingssystemer som er på plass gjennom reisebyrå og andre helse- og sikkerhetsleverandører. Sporingssystemene kan også brukes til å hjelpe ansatte ved hendelser som streik, askesky og lignende, og sammen med reisebyrå bidra til at ansatte kommer seg raskt videre eller hjem.

Arbeidsmiljøvernloven ivaretar og forholder seg til den norske arbeidsplassen, men ikke nødvendigvis når ansettelsesforholdet er utenfor Norge.

Lover og regler

Hvilket formelt ansvar har så arbeidsgivere for sine ansatte? Internasjonalt snakker vi om «Duty of Care». I England har man «Manslaughter act» som legger strenge føringer på bedriftens ansvar. Det nærmeste vi kommer i Norge er Abeidsmiljøvernloven eller «Working Environmental Act” fra 2005.

Arbeidsmiljøvernloven ivaretar og forholder seg til den norske arbeidsplassen, men ikke nødvendigvis når ansettelsesforholdet er utenfor Norge. Den stiller krav til at arbeidsgivere må gi ansatte relevant informasjon, trening, samt inneha tilstrekkelig risikoforståelse av arbeidsoppgavene som skal utføres. En dom mot Flyktninghjelpen i 2015 setter presedens for hva det er rimelig å forvente at norske bedrifter har på plass for ansatte på utenlandsreiser.

Det er viktig å få med seg at norske virksomheter med kontor i utlandet, og lokalt ansatte, kan bli saksøkt i henhold til lokal lovgivning. For eksempel vil en sak med en ansatt i England, med forsømmelse i forhold til ”Manslaughter act”, kunne medføre at en norsk konsernleder kan bli saksøkt.

En detaljert beskrivelse av bedriftens juridiske ansvar, og hvilke rutiner som bør være på plass, kan man finne i en nylig utgitt rapport fra advokatkontoret Kluge og International SOS Foundation.

En ting er ansvaret, en annen sak er at dette må betraktes på som en investering som gir god avkastning. Gode rutiner og god oppfølging for internasjonale reiser, vil kunne være med å sikre at bedrifter får og beholder god medarbeidere, og riktig internasjonal kompetanse vil kunne bidra til forretningssuksess.

Ha en sikker reise!