Av Kjetil Thorvik Brun, leder for teknologi og digitalisering i Abelia

I fjor laget Menon Economics rapporten "Verdien av gode råd" for Abelia. Den viser at rådgiverne står for seks prosent av den totale verdiskapingen i privat næringsliv, mer enn for eksempel reiseliv og sjømat. Og viktigere: Kundene er tilfredse og mener verdien av gode råd langt overgår kostnadene.

Tilgang til oppdatert kunnskap er avgjørende for å opprettholde konkurranseevne, drive innovasjon og gjennomføre omstilling. Ingen enkelt virksomhet kan være i front på alle områder, og ofte er behovet for spesifikke typer kompetanse tidsbegrenset. Da blir det ulønnsomt å opparbeide kunnskapen internt.

Grobunn for innovative løsninger

I tillegg bringer rådgiverne kunnskap og kompetanse fra ulike fagfelt, organisasjoner og markeder inn i nye næringer. Det gir grobunn for innovative løsninger som ikke spinner naturlig ut fra lukkede interne miljøer. God bruk av eksterne rådgivere har potensial til å gi både bedre og billigere tjenester.

Likevel er bruken av rådgivere omstridt. I 2016 varslet Oslo kommune at de skulle "omdisponere midler fra konsulentbruk for at det skal gå direkte til tjenesteyting". Sikkerheten rundt IT-prosjekter i helseforetakene har vært mye media det siste året, og nylig skrev Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett at de ville kutte konsulentbruken med nesten en milliard kroner. KrF på sin side gikk inn i regjeringsforhandlinger med krav om å generelt redusere konsulentbruk i staten med 500 millioner kroner.

Tre negative effekter

Dette gir grunn til bekymring. Hvis offentlige etater skulle basere seg på å gjøre alle IT-oppgaver selv, kommer de til å støvsuge markedet for IT-kompetanse. Det får minst tre negative effekter:

  • For det første legger det beslag på en kompetanse som det er knapphet på, og som både privat sektor og offentlige etater har stort behov for.
  • For det andre krymper man næringslivets mulighet til å bidra i omstillingen av Norge, og dermed til å bygge verdier og arbeidsplasser som gir inntekter i statsbudsjettet gjennom skatt og eksportinntekter.
  • For det tredje risikerer man teknologisk innlåsing. Interne IT-miljøer i offentlige etater har ikke samme krav til fornying som en IT-bedrift i privat sektor som tilbyr tjenester på et åpent marked. Dermed risikerer man dårligere tjenester til innbyggerne på lengre sikt.

Mer enn 1.200 private og offentlige kjøpere av rådgivning svarer at effektiv oppgaveløsning, tilførsel av ny kunnskap og fleksibilitet er de viktigste grunnene til å leie inn spesialister. Da Riksrevisjonen i fjor gikk gjennom statens bruk av rådgivere, antydet de at det oftest ikke er noe galt med selve rådgivningen, men at prosessene rundt bruk av rådgivere kan bli langt bedre, og at statlige etater ikke sørger for å lære nok av sine eksterne rådgivere.

Norge er i omstilling

Dårlige råd kan fort bli svært kostbare, og disse historiene spres fort. Effekten av gode råd snakkes det imidlertid lite om. Altfor lite. Vellykkede konsulentoppdrag, der man faktisk løser utfordringer i både næringslivet og offentlig forvaltning, blir sjelden til saker i media. Det er synd.

Selvsagt er det store forskjeller mellom rådgivere, men i kraft av sin brede kontaktflate har de bedre forutsetninger for å holde seg oppdatert om viktige utviklingstrekk og nye muligheter enn interne fagmiljøer.

Norge er i omstilling, og behovet for rådgiveres kompetanse er økende. Å tro at et samfunn kommer bedre ut ved at alle selv skal kunne alt, er både urealistisk og gir dårlig ressursutnyttelse. Vi trenger derfor en kunnskapsbasert og mer nyansert debatt om en av Norges viktigste og raskest voksende næringer.