Generalsekretær i Norges Astma- og Allergi- forbund (NAAF), Geir Endregard, forteller at de har jobbet med å utvikle kriterier for maling til innendørs bruk. I samarbeid med en leverandør har de produsert en type maling som følger nettopp disse kriteriene.

– Det er meget strenge helsekriterier, sannsynligvis de strengeste i verden. Malingen er bygd opp fra bunnen av med dette for øyet. Det betyr at man har forsøkt å unngå en rekke stoffer og har redusert skadelige stoffer til ufarlige nivåer, sier han.

Endregard er kjemiker selv. Han understreker at maling er et vanskelig produkt.

– Det er egentlig plast som tørker på veggen og som kan avgi mange skadelige stoffer. Derfor har vi definert hva som er farlige stoffer, slik at produsentene kan utvikle en maling som er ufarlig. Vi har mye strengere kriterier enn miljømerker både i Norge og Skandinavia, sier han.

Stort spenn

For at malingen ikke skal avgi gasser, er det brukt rene råvarer som ifølge kjemikeren gir opptil 50 ganger mindre utslipp enn verstingene blant innendørsmalingene. Endregard er overrasket over hvor lite kunnskap befolkningen generelt har om maling, og han synes det er rart at folk flest tenker at ”maling er maling”. Derfor sammenligner han dette produktet med juice.

– I butikkene finner du et stort utvalg av juice. Noen koster 9,90 kroner og andre 35 kroner, og du merker stor forskjell på kvaliteten. Det samme gjelder maling. Det er ikke bare en smørje du har på veggen. Det er stor forskjell på om den er tykk eller tynn, helseperspektivet eller om det har god holdbarhet og vaskbarhet. Enkelt og greit får du det du betaler for, påpeker han.

Videre forklarer han at maling som ikke er bra for helsen, ofte ikke inneholder ulovlige råvarer, men at problemet rett og slett er billige og urene råvarer. Ifølge Endregard tror svært mange at gassene forsvinner når malingen er tørr. Slik er det derimot ikke.

– Det spørsmålet folk ikke stiller seg er hvor gassen har tatt veien. Mange tror at ettersom de har luftet godt, er gassen forsvunnet ut med luften. Der tar de feil, sier han.

For skal vi tro på kjemikeren, fester en god del av de ladede molekylene seg til overflater som gardiner, tak og vegger. Selv om malingen slutter å lukte, finnes disse fortsatt i rommet og kan være der i årevis.

– Det kan utvikle både sykdom, allergi, eksem, kløe og konsentrasjonsvansker på arbeidsplassen, avslutter han.