Av Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør

Norge står foran en dyptgripende og krevende omstilling for å nå ambisiøse klimamål innen 2030, og bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Samtidig må det skapes nye arbeidsplasser for å kompensere for forventet reduksjon i antall arbeidsplasser i olje- og gassnæringen, og sikre full sysselsetting. Arbeidsplassene som blir borte er blant de mest verdiskapende i det norske arbeidsmarkedet. For å ivareta norsk verdiskaping og velferd må produktiviteten generelt økes og Norge må finne nye inntektsmuligheter som grunnlag for nye arbeidsplasser og langsiktig verdiskaping.

Norge må endres

Norge må med andre ord endres. Både som følge av klimaendringer isolert sett, og som følge av de endringene vi selv må gjøre for å forebygge og tilpasse oss disse.

For finansnæringen, i likhet med annet næringsliv, innebærer endringer både trusler og muligheter. Er vi flinke til å forstå hvilke endringer som skjer og hvordan, kan vi være tidlig ute å dra fordeler av endringene. Er vi bakoverlent og blir tatt på senga, kan store verdier stå på spill.

Derfor er det viktig at norsk finansnæring ligger langt fremme for å skjønne hva klimaendringene og klimaomstillingen innebærer for risikobildet. For endringene treffer oss på minst tre sentrale områder.

1.400 milliarder kroner - mer enn et helt statsbudsjett - er til enhver tid utlånt fra bankene i Norge til norsk næringsliv. Før bedriftene får lån, vurderer bankene risikoen for å tape penger. Når norsk næringsliv endrer seg som følge av klimaendringene og -tilpassingene, så endrer også bankenes risiko seg. Det som kanskje ble oppfattet som et trygt lån i går, er kanskje ikke lenger et trygt lån i fremtiden. Bedriften som har tatt opp lånet kan påvirkes av nye reguleringer, endrede markedsforhold, eller trues av direkte klimapåvirkning. Vi ser at bankene har stor interesse for å skjønne klimarisiko, og tar dette inn i kredittprosessene. Det kan innebære at de bedriftene som ikke ser at de må tilpasse seg et lavutslippsamfunn, vil få dårligere betingelser eller vanskeligere med å få lån, fordi det blir mer risikabelt å gi dem lån. På denne måten kan bankene bidra til at det norske samfunnet omstiller seg raskere.

Finansnæringens valg påvirker

Norsk finansnæring forvalter like mye midler som oljefondet. Forskjellen er at mens oljefondet investerer i utlandet, er mye av finansnæringens investeringer gjort i Norge. Når norske fremtidige pensjonisters fondsmidler plasseres i næringslivet, blir disse pengene utsatt for klimarisiko. Hvis pengene plasseres i det som kan komme til å bli gårsdagens næringsliv, så gir det dårlig avkastning på pengene. Forvalterne må være flinke til å plukke ut morgendagens vinner-selskaper. Da må også forvalterne forstå klimarisiko. Skal man satse på de selskapene som har levert gode resultater gjennom mange år, eller er det effekter ved klimatilpassingen som gjør at dette vil endre seg? Også her vil finansnæringens valg av hva og hvor man plasserer pengene være med å påvirke utviklingen.

I tillegg er det meste av det som kan bli skadet eller gå tapt som følge av klimaendringer, forsikret i et forsikringsselskap. Klimaendringene vil medføre flere og mer alvorlige skader på eiendeler og verdier. Mer og sterkere nedbør, stormer, flommer og naturkatastrofer vil gi større utbetalinger. Vi vet det er mye mer lønnsomt å tilpasse seg og forebygge, enn hele tiden å løpe etter og reparere.

Uansett hvordan vi vrir og vender på det, vil klimaendringene påvirke samfunnet. Vi kan velge å passivt å forholde oss til det, eller vi kan ta aktive grep for å skjønne hva som vil skje og hvordan vi kan gjøre valg som er fornuftige. Finansnæringen bør være en pådriver for det skiftet vi trenger. For ingen av oss kan lykkes i en verden som mislykkes.