Av Håkon Haugli, administrerende direktør i Abelia

Flytt produksjonen til lavkostland! Det har stått sentralt i mange bedrifters strategier. Erfaringene er vekslende. Utsetting for å spare penger har ofte vist seg å bli dyrere enn forventet. Sintef-forskerne Nils B. Moe og Tore Dybå har vist at også kvaliteten synker – og at samarbeidet kan være utfordrende. Vi ser nå at norske bedrifter tenker nytt.

NHOs årskonferanse og World Economic Forum i Davos har i år viet oppmerksomhet til digitalisering, delingsøkonomi, roboter, 3D-printing og mer effektiv ressursbruk. Her ligger spirer til omfattende samfunnsendringer.

Vi kan ikke være gode på alt, men vi er avhengige av å være best i verden på noe. Det kan være velferdsteknologi eller bærekraftig ressursutnyttelse der materialer utnyttes i sirkler.

Delingsøkonomien er per i dag kanskje det beste eksempelet. Der noen ser "kun en app" som ødelegger for de etablerte modellene, ser andre kimen til en langt mer effektiv utnyttelse av samfunnets begrensede ressurser. Tidligere har vi sett denne typen ressursoptimalisering vinne frem i bedriftsverdenen. Utflytting av vareproduksjon til Kina og Sørøst-Asia og tjenesteproduksjon til India, har holdt norske bedrifter konkurransedyktige, samtidig som de har bidratt til velstandsutvikling i partnernes markeder.

Med verdens høyeste kostnadsnivå, har det vært avgjørende for Norge å tenke global arbeidsdeling. Globale forbrukere og den fjerde industrielle revolusjon – også kalt Industri 4.0 – utgjør sammen et potensial for store endringer. I rapporten "Computerization and the future of jobs in Norway" anslås det at hver tredje arbeidsplass kan forsvinne i løpet av de neste 20 årene. På samme måte som maskiner overtok mange av oppgavene til tjenestefolk og landbruksarbeidere for et århundre siden, vil teknologien nå kunne erstatte det vi ser på som "yrkesgrupper". Slik ordningen med storbønder og husmenn ikke savnes i dag, vil også det teknologiskiftet vi står midt oppe i være til gagn for oss.

Skiftet innebærer også at vi kan "hente hjem" en rekke jobber. Produksjonen som for noen tiår siden ble flyttet til Sørøst-Asia kan snart gjøres like effektivt via en 3D-printer på din lokale "maker-hub". Det koster verken mer eller mindre å ha en 3D-printer i Norge, og norske fagarbeidere og kreatører kan dermed få en ny gullalder.

Strategisk bruk av sourcing

Norges fremtidige velstand hviler imidlertid på at vi løser store, globale utfordringer. For en liten utadvendt økonomi som vår, må næringsutvikling ta utgangspunkt i verdens behov. De er mange. Det vil kreve en aktiv næringspolitikk med tydelige prioriteringer. Til sammen utgjør oljenedturen og Industri 4.0 en perfekt storm som gir muligheter for å skape nye, norske gullnæringer.

Vi kan ikke være gode på alt, men vi er avhengige av å være best i verden på noe. Det kan være velferdsteknologi eller bærekraftig ressursutnyttelse der materialer utnyttes i sirkler. Det kan være at samspill mellom Kongsberg Gruppen, oljeservicenæringen og gründere gjør oss verdensledende på intelligente styringssystemer. Og mye annet. Digitaliseringen kan bidra til at "Made in Norway" blir noe mer enn kuriosa.

Den kommende industrimeldingen kan være en god start. Den må ta utgangspunkt i de grunnleggende endringene ny teknologi kan og vil føre til – og hvilke muligheter det gir Norge. Likevel kan ingen politikk alene skape fremtidens vinnere. Det skjer kun gjennom innovativt samspill mellom enkeltpersoner og grupper i næringslivet. Dette samspillet mellom mennesker – bygd på tillit, kreativitet og velvilje – er det nærmeste Norge kommer en ny olje. Og kjernen i det hele: effektiv utnyttelse av ressurser gjennom strategisk bruk av sourcing.