Av Roger Schjerva, sjefsøkonom i IKT-Norge

EU-kommisjonen har satt mål om at verdiskapningsandelen skal øke igjen, til 20 prosent av total verdiskapning i Europa innen 2020. Det er digitalisering som gir muligheten, og backsourcing blir en av effektene.

Det har blitt snakket om backsourcing (eller reshoring eller re-industrialisering) nesten like lenge som outsourcing. Det har alltid vært noen gode anekdoter, men det har nok vært mye ønsketenkning her. Det er ennå ikke godt grunnlag for å si at backsourcing er noen stor trend. Men ting kan endre seg. Det er gode argumenter for at det vil skje og det er noen tegn i statistikken på bevegelse i retning mindre outsourcing og mer backsourcing.

Det er internettet som er den sentrale driveren i den fjerde industrielle revolusjon. Enten det handler om fysisk sensorer, evne til å analysere enorme datamengder raskt og følge produktene fra opprettelse til etterbruk eller selvlærende datasystemer, 3D-printere og roboter er det internettet som er fellesnevneren. Skillet mellom den tradisjonelle industrien og den nye digitale industrien blir mindre tydelig.

Det tas et nytt sprang i evnen til å produsere mer med mindre bruk av arbeidskraft, og det kan lages mer skreddersydde produkter enn før. Kapitalintensiviteten i produksjonen øker. Prisen på arbeidskraft tar en mindre andel av totale kostnader. Men samtidig blir kvalifikasjonene til den arbeidskraften som fortsatt trengs enda viktigere. Det er dette som åpner for backsourcing.

Et godt eksempel er Kleven verft i Ulsteinvik, der gjør roboter sveising som tidligere ble gjort manuelt i Polen. Hvordan det store bildet ser ut har jeg ikke funnet statistikk på i Norge. Men UK og Tyskland ligger trolig et hakk foran Norge på dette området, og her kan vi spore at disse mekanismene begynner å slå ut i makro: Kinkel (2012) finner en liten økning i backsourcing og tilsvarende reduksjon i outsourcing basert på nesten 10 år gamle data. I UK finner en undersøkelse blant 500 industribedrifter i 2013 at det var flere som flyttet virksomhet hjem igjen, enn som flyttet virksomhet ut. (Manufacturing Advisory Service.)

For å kunne beholde og til og med øke industriproduksjonen i landet har vi minst like sterkt behov for å gjøre lønnskostnadene mindre viktige som UK og Tyskland. Å justere lønningene ned mot globalt gjennomsnitt er urealistisk. Det er teknologien som må hjelpe oss. Samtidig kommer nå konkurransen fra de som raskere digitaliserer industrien enn oss. Vi ligger litt bak, der vi burde ha ligget i front.  

I år har eksportindustrien fått et lite pusterom på grunn av lavere kronekurs. Det må ikke få oss til å glemme å rette blikket videre framover. Det trengs en nasjonal, digital strategi for å bevare og videreutvikle norsk industri.