Av Silje Sandæl, forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i «Luksusfellen»

Nordmenn sparer planløst og mest i bank. Over 200 000 nordmenn har mer enn én million stående på konto. Grunnen til det tror jeg er fordi vi er trygghetsorienterte, samtidig som vi ikke er nødt til å skvise mer ut av hver krone fordi vi har det økonomisk bra i forhold til mange andre land. Det gjør oss litt mindre bevisste.

Flere bør sette mål for sparingen og vurdere flere sparemåter. Hvis du sparer jevnlig, kan du inkludere aksjefond i sparingen din uten at risikoen økes betydelig. Altfor mange har et ubevisst forhold til sparingen sin. Vi sparer gjerne sporadisk og vi har sjeldent et mål med sparingen. Da renner ofte sparingen ut i forbruk eller den havner på bankkonto. Finn derfor sparepotensialet ditt ved å se hva du bruker penger på, skrell bort unødvendige utgifter og sett opp budsjett. Sett deg et sparemål slik at du vet hvor lenge og hvor mye du må spare. Å ha et mål vekker gjerne et konkurranseinstinkt i oss og det blir motiverende å spare.

En god norsk økonomi

For å få mer ut av sparepengene dine er det viktig å tenke på hvordan du plasserer de. Nå som renten er såpass lav taper du faktisk penger på å spare dem i banken. Prisstigningen og skatten på renteinntekter spiser rett og slett opp mer enn rentegevinsten din. Hva er derfor grunnen til at folk fortsatt sparer på bankkonto og ikke ser seg over skulderen etter bedre investeringer. Er vi late, er det kompetansen det skorter på, eller er vi redde for ordet risiko? Jeg tror det er en kombinasjon av dette.

En av årsakene til vår bevisstløshet er nok en god norsk økonomi. Vi har lenge levd på en velferdsbølge med god lønnsvekst og lav rente. Ingen i Norge kommer til å bli skyldt i land og bli liggende uten å få hjelp. Vi har gode støtte- og pensjonsordninger. Staten tar vare på oss, men det betyr ikke at det må bli en hvilepute. Vår oljesmurte økonomi har begynt å knirke og det er helt åpenbart at vi må begynne å bli mer økonomisk selvstendige og spare til dårligere tider, samt alderdommen.

 

Silje Sandmæl

SPRE INVESTERINGENE: Mitt råd er å spre investeringene dine, slik at du har flere bein å stå på, skriver forbrukerøkonomen. Foto: DNB

 

Tilegn deg kunnskap

Har du en innskuddsordning på jobb har du selv ansvaret for å velge hvordan pengene dine er plassert. Bedriften velger i de fleste tilfeller et fond bestående av halvparten renter og halvparten aksjer. Så er det opp til deg om du vil ha mer eller mindre aksjer. Tall fra DNB viser at færre enn fem prosent endrer hvordan pengene sine er plassert.

For at vi skal kunne ta de riktige avgjørelsene med pengene våre må vi lære mer om investeringsuniverset. I dag er vi litt fordomsfulle fordi vi hører på hva andre sier før vi erfarer selv. Og det er ikke å komme bort fra at det folk snakker mest om er de dårlige opplevelsene, ikke de gode. Det kan være aksjemarkedet som gikk ned, investeringsproduktet som ble for vanskelig, eller selskapet som gikk konkurs. Jeg tror at hadde det vært mer privatøkonomi på skolen ville vi hatt langt bedre forutsetning til å ta egne gode valg, ikke bare hørt på alle andre.

Sett deg et mål

En ekspert som burde være god nok er staten Norge og hvordan de forvalter pengene våre. Ser vi til oljefondet investerer de i 60 prosent aksjer, 35 prosent rentepapirer og fem prosent eiendom.

For å få pengene dine til å yngle er det viktig å ha et mål. Tenk på hva du ønsker å bruke pengene på, hvor lenge det er til du skal bruke pengene og hvilke risiko du er komfortabel med å ta. Er det lenge til du skal bruke pengene kan du tillate deg å ta litt mer risiko. Mitt råd er å spre investeringene dine, slik at du har flere bein å stå på. I tillegg er avkastningspotensialet langt større enn om du kun sparer i bolig og bank.

Kortsiktige penger bør investeres i trygge produkter som bank eller rentefond. Penger du ikke skal bruke før om flere år kan settes i kombinasjonsfond, aksjefond og enkelt aksjer. For den langsiktige sparingen anbefaler jeg å opprette en spareavtale som inkluderer aksjer. Med en spareavtale kommer du til å kjøpe aksjer både når det går opp og ned, på den måten tar du mindre risiko enn om du går «all in».