I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike spareformer, og forklarer hvordan du på best mulig måte kan spare pengene dine.

Nedbetale lån

Flere eksperter er enige i at en av de beste måtene å spare penger på, er å nedbetale eksisterende gjeld. Ikke bare vil det spare deg for høye renter og avgifter, du vil også korte ned tilbakebetalingstiden og bli kvitt lånet fortere.

De fleste husholdninger har en kombinasjon av flere typer gjeld. Vi har de “nødvendige” lånene, som studielån og boliglån, samt de dyre og noen ganger unødvendige lånene, som kredittkortgjeld og forbrukslån. Om det lønner seg å nedbetale lån eller å spare på en sparekonto kommer blant annet an på lånets størrelse og hvilke type lån det er.

Kredittkort- og forbrukslån har en høy effektiv rente og bør prioriteres først. Jo lengre tid du bruker på å tilbakebetale denne gjelden, desto mer ender du opp med å betale. Det frarådes å ta opp slik type lån, da mislighold kan føre til konsekvenser som betalingsanmerkninger og lavere kredittscore. Har du derimot ingen mulighet til å unngå å ta opp slike lån, er det viktig at du sammenligner for å finne rimeligste kredittkort eller forbrukslån for deg.

Studielån og boliglån er gjeldsforpliktelser som ikke nødvendigvis trenger å bli prioritert i første rekke, da rentenivået er relativt lavt. Dersom du har mulighet, derimot, vil det selvfølgelig lønne seg å betale ned ekstra på lånet. Å nedbetale boliglån vil føre til at du sakte men sikkert eier mer av boligen din og tilbakebetalingstiden blir kortere.

Velg bort høyrentekontoen

En høyrentekonto er gjerne der de fleste putter mesteparten av pengene sine, da en slik konto gir høyere avkastning enn en vanlig brukskonto. Det finnes dog andre alternativer som er enda gunstigere til sparing, spesielt siden renten på en høyrentekonto ikke er så særlig høy sammenlignet med for eksempel en aksjesparekonto. På grunn av inflasjonen, kan det å ha pengene på en høyrentekonto resultere i en negativ realrente etter skatt - du kan altså tape penger!

Det finnes tilfeller der en høyrentekonto er riktig alternativ til spareform, slik som når du sparer på en bufferkonto. En slik konto er for tilfeller der noe uforutsett oppstår og det er behov for en stor sum med penger raskt, slik som for eksempel problemer med tannhelsen eller en ødelagt vaskemaskin. Da en høyrentekonto er lett tilgjengelig og bringer med seg lite risiko, passer det å ha en slik back-up konto. For å finne høyrentekonto med beste rente, er det viktig at du sammenligner.

BSU: Den beste sparemåten for deg under 34 år

Dersom du er under 34 år, vil ekspertene råde deg til å spare på BSU, og aller helst sette av maksbeløpet som er på kr 25.000 i året. Dette er først og fremst fordi du vil få et skattefradrag på kr 5000 dersom du fyller opp kontoen, i tillegg til gode rentebetingelser. Pengene spart i BSU er øremerket boligkjøp. Ønsker du å bruke pengene på noe annet enn dette, må du dermed tilbakebetale skattefordelen.

En slik sparing forutsetter at du betaler skatt, for ellers går du glipp av den største fordelen med BSU - nemlig skattefradraget.

Aksjesparekonto eller IPS

På en aksjesparekonto kan du kort fortalt kjøpe og selge aksjer uten å skatte av gevinsten så lenge kontoen er aktiv. Du må altså kun skatte dersom du tar ut pengene eller avslutter kontoen. Denne type konto passer til en som er villig til å ta en viss risiko, spesielt i starten, da risikoen vil avta over tid. En aksjesparekonto vil nesten alltid være et mer lønnsomt alternativ til en vanlig høyrentekonto.

Den nye IPS-ordningen gjør det mulig å spare inntil kr 40 000 i året - som har økt fra kr 15 000 i den gamle ordningen. Du får kr 9600 i redusert skatt dersom du setter inn maksbeløpet, da innskuddet er fradragsberettiget med 24 prosent i selvangivelsen. Du vil kunne utsette skatten helt til du blir 62 år - da må du skatte av innskuddet og gevinsten. I mellomtiden har du forhåpentligvis fått god avkastning på pengene.

Hvilken spareform er mest gunstig for deg?

Hvilke spareform som er mest gunstig for deg avhenger av flere ting, blant annet formålet med sparingen. For de som er over 35 år og har en romslig økonomi, vil IPS være et godt alternativ. Valget av IPS forutsetter at du har et langsiktig perspektiv på sparingen - altså at du ønsker og har muligheten til å binde opp pengene over en lengre periode. Pengene du setter på IPS blir nemlig låst der til du fyller 62. Vil du derimot har pengene tilgjengelig til å for eksempel investere i en båt eller hytte før du blir pensjonist, kan en aksjesparekonto være et bedre alternativ.

Lykke til med sparingen!