HALLGEIRS TIPS

  1. Det er viktig å huske på at de små tingene teller. Hyppige kafébesøk og lignende går ofte hardere ut over budsjettet enn man tror.
  2. Benytt Statens institutt for forbruksforskning (Sifo.no). Her får man enkelt oversikt over normert budsjett for sin familie. Her finner man for eksempel opplysninger om hvor mye en familie kan bruke på klær. Sifos kalkulator regner enkelt ut for deg og din familie.
  3. Bil er en stor utgift som trekker enormt med penger til alt fra vegavgift til vedlikehold. Bilkollektiv er derfor et godt alternativ. Et bilkollektiv er en annerledes måte å disponere bil på, der du bestiller og bruker bilen når du trenger det og betaler deretter. De faste utgiftene reduseres kraftig, og bilutgiftene dine styres av hvor mye du bruker bil. I en slik ordning deler man 100 biler med 10 000 andre mennesker, og de faste kostnadene er ikke mer enn 600 kroner i året.
  4. Opprett en bufferkonto som det foretas automatiske trekk til hver måned. Sett inn en månedslønn slik at du har noe i reserve. På denne måten kan man betale uforutsette regninger som tannlegebesøk og en overraskende vannlekkasje så raskt som mulig. Man må ”lure seg selv” til å ta de store trekkene til sparekontoen sin.
  5. Ha gjerne noen år på baken før du benytter kredittkort. Dersom du har økonomisk styring er det selv- sagt et fl ott tilbud, men dersom du er ung og ikke har dekning bør du holde deg unna.

Siviløkonom Hallgeir Kvadsheim har sin faste spalte i Dagbladet der han dekker saker om personlig økonomi. Han er også kjent fra programmet Luksusfellen på TV3, der han som råd- giver har veiledet mennesker med alvorlige betalingsanmerkninger til å ta grep om sine egne liv. Han mener det er en generelt dårlig kompetanse på privatøkonomi. Skaff deg en bufferkonto Ifølge Kvadsheim er den beste sparemåten å skaffe seg en bufferkonto. På denne måten kan man betale de uforutsette utgiftene som tannlegebesøk og vannlekkasje.

– Man må ha en bufferkonto der penger blir plassert automatisk hver måned.

Det er viktig å ha et mål med sparingen og gjøre det motiverende for seg selv. Summen avgjør man etter inntekt, men det er viktig at det skjer automatisk, sier Kvadsheim. Siviløkonomen er ikke i tvil om hva som er den beste sparemetoden. Det er BSU-kontoen.

– Den bør fylles opp hvert år, fordi utbyttet ved å ha en slik konto er så stort. Ved å ha Boligsparing Ungdom, altså en BSU-konto, får man trukket fra 20 prosent av innskuddet på skatten. Hvis du setter inn 15 000 kroner på kontoen i år, får du 3000 kroner lavere skatt, men du finner ikke fradraget som egen post på selvangivelsen, oppgir Kvadsheim. Dette fremkommer på den foreløpige skatteberegningen på siste side av selvangivelsen.

Ikke alltid lønnsomt

– Glem BSU i år dersom du har tjent så lite at du ikke skal betale noe eller betale lite skatt. Mange besteforeldre ønsker å gi BSU-innskudd som julegave, men det er lite smart dersom barnet tjener under fribeløpet på 30 000 kroner, opplyser Kvadsheim. – De fleste av oss må tjene over 41 600 kroner for å få fullt utbytte av skattefradraget. Da blir skatten nøyaktig 3000 kroner, det samme som fullt BSU- fradrag, fortsetter han.

– Tjener du for eksempel 35 000, er skatten bare 1350 kroner. Da bør heller ikke BSU-inskuddet være høyere enn 6750 kroner, som gir et skattefradrag på 1350 kroner det året.

Flere økonomiske valg

Antall betalingsanmerkninger har steget kraftig de seneste årene, og ved utgangen av 2010 hadde hele 216 840 nordmenn registrerte betalingsanmerkninger, ifølge kredittinformasjonsselskapet Experian. Siviløkonomen mener dette kan skyldes at vi i dag har langt flere tilbud enn tidligere.

– For 20 år siden gikk vi ikke på helsestudio, vi hadde ikke faste mobilutgifter og vi hadde heller ikke den samme muligheten til å betale forbruksartikler på avbetaling, forteller Kvadsheim. I dag blir man tilbudt kreditt oftere og man har generelt flere regninger enn tidligere.

– Dette gjør at noen enklere pådrar seg betalingsanmerkninger i dag, sier han. Dersom uhellet dog skulle inntreffe, har siviløkonomen følgende råd å komme med:

– Skaff deg oversikt over hva og hvor mye du skylder. Man bør ringe opp de ulike kreditorselskapene for å få informasjon om hvor mye man skylder de enkelte selskapene. Og sjekk selvangivelsen din, for der står det påført om du har fått noen betalingsanmerkning, oppgir han.

Kredittfellen

Overraskende nok er ikke Kvadsheim fullstendig imot kredittkort. Han mener det er en flott måte for å handle trygt på Internett og er et godt alternativ på reise, men han synes det er viktig å ha økonomisk styring dersom man skal benytte kreditt.

– I dag blir unge tilbudt kreditt, uten nødvendigvis å ha dekning. Dette er en av årsakene til at det kommer mange søknader til Luksusfellen fra unge mennesker hvert år.

Studenter har blant annet lav inntekt, men ofte har de likevel kredittkort fordi bankene tilbyr dette, sier han. Til tross for at det finnes mange unge som er dårlige betalere, er likevel den typiske inkassokunden en mann i 40-årene, ifølge opplysninger fra Experian. Til unge med betalingsanmerkning, som tror de går en fremtid i møte uten mulighet til å få huslån, sier Hallgeir følgende:

– Tidligere ble ikke slike anmerkninger slettet før det hadde gått tre år. I dag er det derimot annerledes. Anmerkningen blir slettet så fort gjelden er betalt, avslutter siviløkonomen.