Av Jarle Hammerstad, leder Handelspolitikk

Skal små bedrifter overleve og skape nytt, må de bruke mer tid på verdiskaping og mindre tid på etterlevelse av regler og innrapporteringskrav. Og skal de omstille seg til ny teknologi, må de ha tilgang til kapital. Der har norske småbedrifter en utfordring.

Ny teknologi endrer dagens næringsliv dramatisk. For eksempel opplever tjenestenæringene skjerpet konkurranse gjennom at forbrukerne handler mer på nettet som ikke har landegrenser. For å henge med må små bedrifter investere i nye løsninger og bruke kreftene på endring og verdiskaping, ikke rapportering.

Forenkling – lettere sagt enn gjort

Solberg-regjeringen har forenklet for 15 milliarder kroner for næringslivet så langt, og har ambisjoner om å iverksette forenklingstiltak for ytterligere ti milliarder denne stortingsperioden. Det er likevel mer å gå på. Forenklingspotensialet for næringslivet er i størrelsesorden 50 milliarder kroner, som kan realiseres gjennom færre innrapporteringskrav, mer digitale og brukervennlige løsninger, og ikke minst færre reguleringer – eller mer presist: reguleringer som tar hensyn til små bedrifters utfordringer.

Lover og regler som har konsekvenser for næringslivet blir sjelden utarbeidet med et småbedriftsperspektiv. Da Regelrådet gikk igjennom 158 høringssaker fra ulike departementer i 2017, viste det seg at hensyn til små bedrifter kun var ivaretatt i 8 prosent av sakene. Dette til tross for at kostnader for næringslivet generelt, og små bedrifter spesielt, skal vurderes i saker som skal etterleves av bedriftene.

Dessuten er regjeringens forenklingsregnskap på 15+10 milliarder et bruttoregnskap. Det tar ikke med at det hele tiden kommer nye lov- og rapporteringskrav. Fjerningen av små bedrifters plikt til å ha revisor og plikt til å lage årsberetning er gode forenklingstiltak. Men fra 1.1.2019 kommer det nye krav i bokføringsloven, blant annet til nye kassasystemer som små bedrifter må skaffe seg. Fra 1.1.2019 kommer det også endringer i reglene om skatt på naturalytelser, som innebærer at alle arbeidsgivere, store som små, må rapportere inn rabatter som ansatte får og som gis de ansatte av eksterne forbindelser. Det skal til og med rapporteres inn ansattes bruk av bonuspoeng opptjent i arbeidsforholdet.

Derfor burde det også innføres et solnedgangsprisnipp, for eksempel at det fjernes to gamle regler og innrapporteringskrav for hver ny regel. Dessuten må Regelrådets påpekninger i større grad følges opp av departementer og etater.  

Bedre kapitaltilgang

Det er stor forskjell på store bedrifter som opererer internasjonalt og små bedrifter lokalt i Norge når det gjelder tilgang til kapital. Små bedrifter skaffer seg stort sett kapital lokalt; fra den lokale banken, lokale investorer og ikke minst at eierne har egenkapital. En NOU om norske bedrifters kapitaltilgang tidligere viser at små bedrifter lokalt i Norge ikke har den tilgangen til kapital de burde ha, og at det investeres mindre i ny teknologi her enn i Sverige og Danmark. Det kan ha sammenheng med at norske private eiere har lite egenkapital sammenlignet med eiere i våre naboland.

Det er her formuesskatten kommer inn. Norske småbedriftseiere betaler formuesskatt på verdiene som investeres i bedriften; på teknologien, maskiner og andre driftsmidler, på aksjer og andre verdipapirer og på næringseiendom. En slik skattlegging finner vi ikke i landene rundt oss. Formuesskatten på arbeidende kapital rammer spesielt nystartede bedrifter fordi investeringene i bedriften skattlegges hvert år uavhengig av bedriftens inntjening.

Det arbeides også med å få på plass regler som skal legge bedre til rette for folkefinansiering og en smb-rabatt ved banklån, som betyr at bankene ikke trenger å stille samme krav til egenkapital ved utlån til små bedrifter som til store. Det er mye som kan gjøres for å styrke små bedrifters tilgang til kapital, og dermed deres evne til å leve og vokse i en omstillingstid.