- Det har foregått en nærmest konstant digitalisering av bank- og finansnæringen siden 1980-tallet, og Norge har ligget veldig langt fremme i utviklingen, sier Christoffer Hernæs som er direktør for strategi og innovasjon i Sparebank 1.

Det er særlig infrastrukturen for betaling som har vært veldig godt utviklet her til lands, og som blant annet har gjort det mulig å bruke betalingskort nærmest over alt. Nett- og mobilbank har også endret forbruksmønsteret.

Nye betalingsmåter

- Det vi ser akkurat nå, er at utviklingen går mye raskere. Gjennom tilbud som MCash og Vipps får vi stadig nye betalingsløsninger og måten å betale på kommer nok til å variere i større grad enn før. Blant annet tror jeg forhåndsgodkjenning av betalinger blir vanlig, for eksempel som i tilfellet Über hvor man har registrert kortet sitt, men ikke godkjenner betalingen noen siste gang - den går automatisk. VISA og Accenture har allerede integrert betaling som en funksjon i smarte biler, og i fremtiden er det sannsynlig at bilen foretar automatiske transaksjoner for eksempel når vi fyller bensin.

American Express har integrert seg mot Jawbone, som er et fitnessarmbånd . Det gjør det mulig å betale på en rekke brukersteder over hele USA med dette armbåndet.

- Mastercard sier for eksempel at «every device is a payment device», og trenden blir nok at alle ting som er koblet til internett også kan brukes til å betale med.

- Innen forsikring finnes det allerede løsninger der man betaler bilforsikring både basert på hvor mye man kjører, men også løsninger der premien beregnes basert på kjøremønsteret ditt. Livsforsikringsselskapet Oscar henter data fra treningsarmbånd for å beregne prisen på livsforsikringen basert på hvor sunt kundene lever, forklarer Hernæs.

Passordenes tid vil også være historie på et eller annet tidspunkt. Bruk av biometriske data fra fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning og øyets iris, er en måte å løse dette på.

- Men det kan også være mer multifaktorbiometri som benytter data fra de ulike devicene du har på kroppen din, og som leser ulike ting. For eksempel hvor hardt du trykker på mobilen, vinkelen du holder mobilen på, eller andre wearables sier noe om hvem du er på bakgrunn av hjerterytmen. Ved å koble en del av disse dataene vil man kunne utvikle veldig nøyaktig autentisering for å si noe om hvem du er.

Kunstig intelligens

- Et annet spennende område er bruken av roboter. I dag tester vi ut hvordan vi kan bruke roboter til en del rutinepreget arbeid som kan automatiseres, for eksempel i administrasjon av lån. Det finnes allerede finansielle rådgivere som er roboter og som baserer rådene sine på informasjon både om deg og om det som skjer i finansmarkedene. I det første hedgefondet som opererer helt uten mennesker har de nå flere roboter som analyserer markedet ut fra litt ulike modeller. Når det skal tas en investeringsbeslutning stemmer robotene over hvilken beslutning de skal ta, og på den måten gir de en litt mer nyansert beslutning. Så fremtiden blir spennende, og det eneste som er sikkert er at morgendagen ikke kommer til å ligne på gårsdagen, avslutter Hernæs.

Christoffer Hernæs sine fintech-spådommer for 2016

Etter et spennende år for fintech i 2015 med blant annet økte investeringer, mer etablerte betalingsløsninger og mye oppmerksomhet rundt blockchain, ser man nå på det nye året og alle prøver å finne ut av hva som befinner seg rundt neste sving. Christoffer Hernæs har gitt oss noen spådommer på sin blogg for fintech i 2016, og her er et utdrag:

  • Betalingsløsninger: Her vil vi fortsette å se konsolidering og fokus på brukeradopsjon. Betaling er allerede i ferd med å flytte seg fra plastkortet over til smarttelefoner og smartklokker, fitnessarmbånd og biler. Bankkortet vil ikke byttes ut over natten med én ny betalingsform, men måten vi betaler for vil være i mye større grad kontekstuelt betinget. I USA tester VISA utbetaling integrert i smarte biler.
  • Blockchain: vil bli mer ‘mainstream’ i 2016. Det er overveiende sannsynlig at blockchain vil bli et levedyktig alternativ for interoperabilitet mellom banker og smarte kontrakter kan bli anvendt i trade finance, eiendomsregistre, notartjenester og utstedelse og administrasjon av derivater og andre verdipapirer.
  • Kunstig intelligens: vil fortsette å påvirke industrien. I tillegg til bruken av roboter og algoritmer til å automatisere manuelle oppgaver tidligere gjort av mennesker, vil kunstig intelligens prege sparings- g plasseringsområdet. Både gjennom robotrådgivere, men også helautomatisert fondsforvaltning.
  • Insurtech: vil få økt oppmerksomhet. Mens utfordringer hos bankene er mer nært forestående, kan forsikringsselskapene møte større trusler i det lange løp. De store venturefondene har allerede begynt å rette fokus på insurtech og 2016 kan være året forsikringsbransjen merker starten på de endringene bank står foran i dag.
  • Samarbeid: mellom etablerte aktører og fintech startups vil bli mer vanlig. Vi vil også se flere fintech startups bevege seg fra å prøve å utfordre etablerte aktører til å samarbeide der det skaper gjensidig nytte.
  • Teknologigiganter: som Facebook, Google og Apple er godt posisjonert for å lansere nye tjenester med mål om å posisjonere seg i verdikjeden for finansielle tjenester.