Smarte spørsmål å stille seg hvis man driver internasjonal handel:

• Er risiko på alle nivåer undersøkt, inkludert kunder, leverandører, bank, land og valuta?

• Hvilke betalingsvilkår og Trade Finance-virkemidler kan brukes for å redusere risikoen?

• Hvordan er våre ansatte på salgs- og innkjøpssiden informert om oppgjørsrisiko?

• Har du informert dine motparter som hvilke banker som er akseptabel for ditt selskap?

Av Annie Sebergsen, Head of Trade Finance Sales Norway, Nordea

I Nordea ser vi at kundene våre i stadig større grad formaliserer sine finansielle retningslinjer. Som et resultat av dette kan mange bedre sin egen evne til å håndtere risiko, spesielt når det kommer til internasjonal handel. Imidlertid viser våre interne undersøkelser at selv om selskapene har retningslinjer for analyser, unnlater nesten 30 prosent å oppdatere dem årlig. I tillegg manglet retningslinjer rundt betalings- og leveringsbetingelser.

En av de største utfordringene mange selskaper står overfor er avviket mellom finansdirektørens retningslinjer for risikohåndtering, og andre avdelingers – som for eksempel salgs- og innkjøpsavdeling. Ulike avdelinger i en organisasjon kan ha forskjellig forståelse av risikobildet. Økonomisjefen ser på bunnlinjen, mens salgssjefen ser på hver enkelt kontraktsignering og har liten fokus på betalingsbetingelser eller sikringsprodukter for oppgjør. Om transaksjonene blir betalt eller ikke er noe som ligger i regnskapsavdelingens ansvarsområde.

Mange fallgruver

Å ikke ta hensyn til alle forhold knyttet til en internasjonal handelstransaksjon kan få store konsekvenser. Noen bedrifter har gått konkurs fordi de ikke forsto handelsrisikoen til et spesielt land. I altfor mange tilfeller har vi sett selskaper som fungerer som en bank for leverandørene eller kundene sine. De aksepterer kort kredittid fra sine leverandører, mens de gir sine kunder lange kreditter. Dette fører til at de må ta opp dyr finansiering for å dekke inn underskuddslikviditet.

Før finanskrisen var det få som tenkte over hvilken risiko det innebar å gjøre handel med spesielle banker eller land. Ingen hadde forestilt seg at å handle med Hellas kunne bli et problem. På samme måte var Russland regnet som et land med store muligheter inntil ganske nylig. Nå, i februar 2015, er situasjonen en helt annen og mange oppfatter handel med Russland som altfor risikofylt.

I Nordea hører vi ofte om selskaper som har tilbudt generøse betingelser til handelspartnere som de har samarbeidet med lenge. Men det er ikke sikkert at du kjenner godt nok til motpartens nåværende finansielle stilling, hvilke banker de bruker og hvilke kunder de har. Det gjelder å oppdatere "Know Your Customer" (KYC) analysen jevnlig. Har man ikke kapasitet til å gjøre det anbefaler vi at remburs eller kredittforsikringsløsninger tas i bruk. Dette er virkemidler som gir god sikkerhet. Banker har et eget apparat for land og bankanalyser som kan fange opp plutselige geopolitiske endringer.

Vi oppfordrer kundene våre til å ha en risikostrategi på kundenivå og følge den nøye ettersom ting er i stadig endring.

LANSDRISIKO: Internasjonal handel påvirkes stadig mer av geopolitiske endringer. Illustrasjonen viser en oversikt over landrisiko i første kvartal 2015.