Av Trude Talberg-Furulund, senior kommunikasjonssrådgiver i Datatilsynet

Personopplysninger er både blitt et betalingsmiddel og en sentral byggestein i utviklingen av nye tjenester. Mer omfattende bruk av personopplysninger kan bidra til å spare kostander og å gi bedre tjenester og tilbud. Samtidig er det viktig å være klar over at misbruk eller feil i håndtering av disse dataene kan og vil svekke tilliten til digitale tjenester.

Regelverk som hindring eller nødvendighet?

Vi opplever at noen ser på regelverk, slik som personopplysningsregelverket, som en bremsekloss for digitaliseringen. Det presenteres som et hinder for alle de gode tiltakene, ideene og mulighetene som ligger i ny teknologi og nye kanaler. Hvis tilnærmingen til ny teknologi er å starte med at alle muligheter som ligger i den skal benyttes, blir det teknologien som driver tilbudene som utvikles. Teknologiutviklingen vil da også bestemme hvordan personopplysninger behandles. Den tradisjonelle måten å arbeide på starter i motsatt ende. Start med å finne ut hvilke eller hvilket behov den enkelte bruker eller etat har. Deretter ser dere på hvordan ny teknologi kan svare på dette på en bedre måte enn dagens løsning. Og det er grunn til å stoppe opp og tenke litt over disse ulike tilnærmingene og konsekvensene av å velge den ene eller den andre.

Fordi om en teknologi er tilgjengelig og mulig å bruke, betyr det ikke at den automatisk må tas i bruk. Det bør ikke være et mål i seg selv å være først ute med å bruke en ny teknologi.

Sett dere heller inn i brukerens sted. Ville du syntes det var greit at kommunen din eller en offentlig etat du er i et avhengighetsforhold med, behandlet dine opplysninger slik du planlegger å gjøre? Om svaret er ja, lovens krav er oppfylt og du har vurdert og redusert mulige konsekvenser, er du kanskje på sporet av en god digital nyvinning.