Av Vegard Kolbjørnsrud, postdoktor ved Handelshøyskolen BI og Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI.

Kunstig intelligens er en betegnelse for dataprogrammer som kan sanse omgivelsene, forstå sammenhenger i data, handle og lære av erfaring. Digital teknologi og kunstig intelligens kommer til å forandre måten vi jobber på.

Ledere verden over ser med både forventning og frykt på hvordan kunstig intelligens vil påvirke jobben deres. Kunstig intelligens er ikke nødvendigvis en trussel.

Intelligente maskiner kan overta administrative rutineoppgaver som i dag opptar halvparten av lederes arbeidstid. Det frigjør tid til oppgaver som krever dømmekraft, kreativitet og sosial kompetanse.

Her er fem råd til ledere, eiere og styremedlemmer om hvordan organisasjoner kan få det beste ut av både mennesker og maskiner.

1) Begynn å utforske nå – sammen

Vi er på vei inn i en fremtid preget av samspill mellom ledere og intelligente maskiner. Det finnes ingen nøyaktige kart som lar oss navigere sikkert gjennom dette ukjente terrenget. Derfor må ledere og virksomheter begynne å utforske. Det innebærer å eksperimentere med kunstig intelligens, lære raskt og anvende de nye innsiktene i forbedret praksis og nye eksperimenter. Både mennesker og maskiner må lære – sammen.

2) La maskinene overta administrative rutineoppgaver

Ledere bruker over halvparten av tiden sin på administrative oppgaver som intelligente maskiner kan gjøre for dem i fremtiden. Kunstig intelligens er særlig egnet for å håndtere rutinearbeid som involverer store mengder informasjon, typisk for administrative koordinerings- og kontrolloppgaver. Det som kan automatiseres, bør automatiseres.

3) Prioriter dømmekraft, kreativitet og samhandling

Mange beslutninger krever innsikt utover det intelligente systemer kan klemme ut av data alene. Ledere bruker sin kunnskap om organisasjonens historie og kultur i tillegg til empati og etisk refleksjon, det vil si dømmekraft, i kritiske forretningsbeslutninger og -praksiser. Selv om en oppgave kan løses maskinelt, kan ikke ansvaret automatiseres. Kunstig intelligens bringer mange nye etiske problemstillinger, blant annet knyttet til personvern.

Når rutineoppgavene automatiseres, er det de kreative og komplekse oppgavene som gjenstår. Selv om en leders eget kreative talent er viktig, er deres evne til å frigjøre andres kreativitet enda viktigere.

Neste generasjons leder trenger gode sosiale ferdigheter for å fremme effektiv samhandling i og utenfor egen organisasjon. Ved å lokke frem og sammenstille et mangfold av synspunkter, innsikter og erfaringer gjør de det mulig å fange opp nye ideer, løse komplekse problemer og mobilisere kollektiv dømmekraft.

4) Lag nye strategier for rekruttering og opplæring

Når arbeidsdelingen mellom mennesker og maskiner endres, må virksomheter bruke folk der mennesker har fortrinn. Organisasjoner må rekruttere ledere og medarbeidere med dømmekraft, kreativitet, sosial intelligens og digitale ferdigheter. Det er nødvendig for å sikre smart samhandling mellom mennesker og maskiner. Den tekniske utviklingen går raskt. Omstilling og utvikling av mennesker og organisasjoner tar lengre tid.

5) Skap en intelligent virksomhet

Kunstig intelligens gjør det mulig å spare penger på å automatisere rutinearbeid og samtidig øke verdien av menneskelige evner. Det største potensialet for verdiskaping ligger likevel i å sette folk først, hjelpe dem til å frigjøre sine evner og maksimere hva de kan oppnå.

Fremveksten av kunstig intelligens, kombinert med et skift mot nye, mer samhandlingsorienterte organisasjonsformer, skaper grobunn for mer intelligente virksomheter. Det fremste tegnet på intelligens er evnen til å lære. Så da er det bare å sette i gang med å lære!

Du møter Vegard Kolbjørnsrud på BIs Styrekonferanse 25. september 2018: https://www.bi.no/styre2018

Referanse: Vegard Kolbjørnsrud: «Kunstig intelligens og lederens nye jobb», Magma nr. 6-2017.