Av Aurilla Aurelie Arntzen og Arvid Siqveland

Ordet "kunstig intelligens" ble lansert i 1956 av John McCarthy under en tverrfaglig konferanse der det deltok forskere innen blant annet språksimulering og nevrale nettverk. Målet var å danne et grunnlag for å utvikle en maskin som kan etterligne læringsprosesser og intelligens.

I dag defineres kunstig intelligens (KI) som et område innenfor informatikk som legger vekt på utviklingen av intelligente maskiner som virker og oppfører seg som mennesker. Maskinlæring er et område av KI som ved hjelp av matematiske anvendelser på store datamengder gir kunnskap til datasystemer for å lære gjennom data, observasjoner og samspill med sitt operasjonsområde. Denne læringen består i at maskinen kontinuerlig reprogrammerer seg selv.

KI er den neste store tingen

Gjennombruddet for KI kom da Google, ved å anvende teorien for KI, utviklet et program som beseirer en topp-menneskelig spiller i det eldgamle spillet Go. Dette spillet er kjent for å kreve sterk intuisjon og abstrakt tenkning, hvilket definerer intelligens i denne forstand. Utover dette får KI mye oppmerksomhet. Private og offentlige europeiske organisasjoner har som mål å øke investeringen til å nå 20 milliarder euro (200 milliarder kroner) innen 2020 for å møte USA og Asia som investerer tre ganger mer enn Europa. I Norge tar fondet «Norwegian.AI» sikte på å være det største skandinaviske fondet og bevilger mer enn en milliard kroner i de kommende årene.

Kunstig intelligens, og maskinlæring, former måten vi lever, jobber, lærer og underholder oss på. Mange anvendelser som benytter KI er utviklet over hele verden. KI-applikasjoner spenner fra personlige taleassistenter, som Siri eller Alexa, selvkjørende biler, til kraftige systemer for å forutsi kapasitetsbehov brukt i helsevesenet, shopping, energiovervåking, og så videre.

Flere tas av KI-bølgen

Flere initiativer rundt bruken av KI i utviklingen av intelligente systemer er initiert av akademia og næringsliv i Norge. For eksempel har «Artificial Intelligence Research Center (CAIR)» som mål å skape superintelligens og fokuserer på optimalisering av Vannkraftproduksjon.

«Foreningen for Kunstig Intelligens og Robotikk Norge, KIRN», fokuserer på å skape en arena for organisasjoner som er interessert i teknikker for chatbot-utvikling og robotisert forretningsuvikling (Robotic Business). Et nytt initiativ, «Norsk Open AI Lab ledet av Telenor, Sintef og NTNU», fokuserer på industrielle applikasjoner.

I tillegg til de store norske aktørene har flere små og mellomstore bedrifter (SME) blitt tatt av KI-bølgen. Disse har startet utviklingsarbeid for å utforske kraften i KI og data-analyse. Eksempler på voksende bedrifter innen KI er «Blue Tree As» som utvikler løsninger for datanett og sikkerhet, «Orbit» som spesialiserer seg innenfor behandling av språk og «Arundo» som utvikler analyseverktøy for industribedrifter. I tillegg finner vi "globus", som er en av mange leverandører av spesialiserte verktøy for data-analyse.

Anvendelser av KI på forskjellige områder fører til etiske bekymringer, som for eksempel frykt for at arbeidsplasser forsvinner. Elon Musk og Stephen Hawking viste til to KI-programmer på Facebook som kommuniserte med hverandre på et språk bare de to forstod, mens andre eksperter mener at faren for at KI vil ta over menneskeheten er sterkt overdrevet. 

Faktumet at KI-systemet Watson fra IBM som skulle endre kreftbehandlingen ikke fungerte etter hensikten har vist at det er en lang vei å gå før kunstig intelligens blir selvstendig (superintelligens).

Det er helt klart at utviklingen av systembasert KI innen norske bedrifter er sterkt økende innenfor svært varierte områder.