Erlend Schei, Senior Product Lead Internet of Things, Telia Norge

1. Hvilke utfordinger og muligheter er det innen fremtidens IoT med tanke på (forbruker / forretning / industri) i Norge?

- Vi som jobber med dette må synliggjøre hvordan IoT skaper verdier for deg, din bedrift og dine kunder, fremfor å være en utgiftspost på IT-budsjettet. Norge har en av verdens beste kommunikasjonsinfrastrukturer. Det gir spesielt gode muligheter for å tilrettelegge for slike verdiforslag, både i det private, det offentlige, industrien, og ikke minst i skjæringene mellom disse.

2. Hvordan ser du på sikkerhet, tillit og personvern i forhold til IoT?

- IoT er for meg ikke Internett og Ting, men heller Innsikt og Tillit. Teknologien er for så vidt uvesentlig i dette perspektivet. Personvern er ikke annerledes for data som kommer fra en ting som fra andre kilder. Forskjellen ligger i ekstremt økende mengde data (kilder), og evnen til å kontrollere en fornuftig sammenstilling av disse. Sikkerhet, identitet og samtykke blir nøkler for å lykkes.

3. Hva er implementasjons- og forretningsmessige utfordringer for IoT-applikasjoner på tvers av ulike industrielle sektorer?

- Vi vil se tusenvis av datasiloer. Dels forretningsmessig, dels teknisk. Siloeierne vil nok etter hvert se verdien i utveksling av data, og nye typer partnerskap. Her er det muligheter og utfordringer. Muligheter i eksempelvis plattformer for datautveksling. Utfordringer ligger i standardisering av data og utfordrende forretningsmodeller.

4. Hvordan ser dere IoT integrert i Digital Single Market-strategi?

- IoT er en tydelig eksemplifisering på et potensielt mulighetsrom hvor det er betydelig behov for forenkling, reduksjon av barrierer og standardisering. Vi bruker IoT-behovene som et utgangspunkt for bygging av plattform for tilgang til en rekke nye digitale tjenester. IoT-kompleksiteten som må løses kan være døråpneren for utviklingen av mer åpne systemer.

 

Simen Sommerfeldt, teknologisjef i Bouvet Øst

1. Hvilke utfordinger og muligheter er det innen fremtidens IoT med tanke på (forbruker/forretning/industri) i Norge?

- På forbrukersiden har vi  “den store drømmen” med intelligente hjem, wearables, sensorer i kroppen, selvkjørende busser, og intelligente byer. Men vi må løse utfordringer innen sikkerhet, identitet, protokoller, forretningsmodeller og personvern. Fremdriften hindres av politikk, firmaers posisjonering og mangel på internasjonale overenskomster. Innen industrien har man kommet mye lenger på grunn av bransjestandarder. Se bare på Tyskland og “Industrie 4.0”.

2. Hvordan ser du på sikkerhet, tillit og personvern i forhold til IoT?

- Tenk deg et scenario hvor et land kan ødelegge et annet bare ved å kortslutte el-anlegg så husene brenner opp! Det har vært mange skrekkhistorier rundt dårlig sikkerhet innen IoT-teknologi. Og mulighetene for overvåkning stiger dramatisk om en ikke har “anonymitet” bygget inn i systemene. Her har de store leverandørerene en vei å gå. Og hvem skal vokte vokterne? Noe av dette kan løses ved innføringen av EUs personvernforordning (GDPR) i 2018.

3. Hva er implementasjons- og forretningsmessige utfordringer for IoT-applikasjoner på tvers av ulike industrielle sektorer?

- En må ha nøytrale markedsplasser, kontroll på hvor data oppstår/endres, transparent overvåkning, og klare ansvar og muligheter for å identifisere hvor feil oppstår og kan fikses. I slike scenarioer finnes også muligheter for svindel og hacking, så sikkerhet må bygges inn fra starten. Det finnes spennende forslag om hvordan noen av disse utfordringene kan løses vha. Blockchain-teknologien.

4. Hvordan ser dere IoT integrert i Digital Single Market-strategi?

- DSM løser kjente problemstillinger innen elektronisk handel. IoT er fortsatt abstrakt for forbrukere og politikere. Om vi ser listen min fra punkt én i et europeisk perspektiv, ivaretas noen av punktene til en viss grad av GDPR. Men vi må fortsatt etablere europeiske standarder som løser de andre utfordringene. Da kan en norsk kvinne fraktes dit hun vil av en selvkjørende buss i Amsterdam uten å måtte gjøre noe spesielt på forhånd. Og Europa kan bli verdensledende innen tingenes internett.

 

Hege Skryseth Kongsberg, administrerende direktør i Kongsberg Digital

1. Hvilke utfordinger og muligheter er det innen fremtidens IoT med tanke på (forbruker/forretning/industri) i Norge?

Norge har gode forutsetninger for å lage nye tjenester om vi sammenkobler de ulike fysiske elementene vi allerede leverer innenfor maritim industri, olje og gass, og andre områder. For eksempel er det få datapunkter på en rigg som er koblet sammen for å muliggjøre utnyttelsen av automatiserte prosesser og smart data-potensial. Data brukes i dag hovedsakelig til monitorering og kontroll, og i liten grad til prediksjon og forbedring gjennom maskinlæring.

2. Hvordan ser du på sikkerhet, tillit og personvern i forhold til IoT?

Sikkerhet er viktig, og en stadig økende trussel. Med økt digitalisering blir man mer sårbar. Det bør imidlertid ikke bli en så stor bekymring at det begrenser mulighetsrommet. Det handler om å være veldig bevisst på det og sørge for tilstrekkelig kryptering og sikkerhetstiltak.

3. Hva er implementasjons- og forretningsmessige utfordringer for IoT-applikasjoner på tvers av ulike industrielle sektorer?

God applikasjonskunnskap er viktig. I tillegg er det viktig å utvikle noe som kan snakke sammen på tvers av tradisjonelle industrivertikaler. Det kan være områder vi i dag tenker som ikke relevante for hverandre, men som kan være relevante i fremtiden – da må de kunne snakke sammen. Ifølge McKinsey er interoperabilitet mellom IoT-systemer nødvendig for å få ut mellom 40 og 60 prosent av det estimerte potensialet teknologien innehar.

4. Hvordan ser dere IoT integrert i Digital Single Market-strategi?

Det viktigste er at EU ikke gir europeisk baserte selskaper ulemper ved å sette standarder som gjør at det må gjøres særskilte og potensielt kostbare tilpasninger for applikasjoner som skal operere verden over.

 

Ovidiu Vermesan, sjefsforsker i SINTEF

1. Hvilke utfordinger og muligheter er det innen fremtidens IoT med tanke på (forbruker/forretning/industri) i Norge?

IoT gir Norge en verdifull mulighet til å få et konkurransefortrinn i det globale markedet ved å utvikle IoT-teknologier og applikasjoner som muliggjør digitalisering av økonomi og industri, samt rask utrulling av produkter og tjenester til et enhetlig digitalt marked. Teknologiene varierer fra banebrytende sensor/aktuator enheter og tilkoblede elektroniske enheter til datamining, robotikk og kunstig intelligens.
 
2. Hvordan ser du på sikkerhet, tillit og personvern i forhold til IoT?

I forbindelse med utrulling av IoT-programmer er det behov for å definere og utvikle et rammeverk for IoT-policy som tar opp spørsmål knyttet til horisontalitet og felles interesser (det vil si personvern, ende til ende-sikkerhet, brukeraksept, samfunnsmessige og etiske aspekter og juridiske spørsmål) på en koordinert og helhetlig måte, på tvers av IoT-aktiviteter og piloter.
 
3. Hva er implementasjons- og forretningsmessige utfordringer for IoT-applikasjoner på tvers av ulike industrielle sektorer?

IoT økosystemer tilbyr løsninger som består av store "systemer av systemer" utover én plattform, og løser viktige tekniske utfordringer i de ulike vertikaler og på tvers av vertikaler. Konseptet med IoT kan påvirke markeder for forbrukere og for industrielle produkter, generere nye inntekter og fungere som en vekstdriver for halvledere, nettverksutstyr og sluttmarkeder for tjenesteleverandører globalt.
 
4. Hvordan ser dere IoT integrert i Digital Single Market-strategi?

En ny industriell revolusjon er på vei. IoT-teknologier driver denne revolusjonen ved blant annet å integrere ende til ende-intelligens. IoT-applikasjoner og utrulling spiller en viktig rolle i digitaliseringsprosessen. I integrering av aktiviteter knyttet til DSM-utviklingen er IoT en grunnpilar for strategien for digitalisering av EU-industrien.