Av Roger Schjerva, sjefsøkonom i IKT-Norge

Singapore leder an som verdens beste IKT-land, tett fulgt av Finland. På de neste plassene kommer Sverige, Norge, USA, Nederland, Sveits og Storbritannia. I denne undersøkelsen havnet Danmark på 11. plass. En del store og viktige økonomier i verden scorer ikke spesielt godt. Tyskland ligger på 15. plass, mens Kina er helt nede på 59. plass.

Hva måles?

WEFs måling er bred og grundig. Den baserer seg dels på offentlig statistikk, dels på svar fra et panel av næringslivsledere fra de enkelte landene. De 55 kriteriene handler om alt fra tilgang på kompetanse, nettdekning, innovasjonsevne, infrastruktur, byråkrati, kostnader og hvor raskt og godt både bedrifter, myndigheter og befolkning tar i bruk ny teknologi.

Et gjennomgående trekk er at det er befolkningen i landene, ikke myndigheter eller næringslivet, som mest entusiastisk tilpasser seg den nye digitale virkeligheten.

Hvordan ligger Norge an?

I følge undersøkelsen er Norge verdensledende på to områder: det gjelder mobildekning og befolkningens evne og vilje til å bruke nettet. Vi scorer også svært høyt på disse kriteriene: uavhengig rettssystem, tilgang på den nyeste teknologien, elektrisitetsproduksjon, sterk konkurranse blant nett- og telefonleverandørene, hvor raskt bedriftene tar i bruk ny teknologi, andel av arbeidsstyrken som jobber kunnskapsintensivt, og internettilgang i skolene.

Et politisk program for å løfte Norge videre opp til pallen i Digital-VM kan jobbe systematisk med disse kriteriene, slik at vi fortsetter å gjøre det bra på våre sterke områder og samtidig forbedrer de kriteriene der Norge scorer lavt: Kvaliteten på myndighetenes digitale tjenester til befolkningen, kvaliteten på matte og realfagsundervisning, abonnementsprisen på bredbåndsnett, bedriftsbeskatning, graden av konkurranse i lokale markeder og antall prosedyrer en må gjennom for å løse en konflikt (fra søksmål til konklusjon og utbetaling).

Et par av disse fortjener en kommentar. At abonnementsprisen på bredbånd fremstår som høy skyldes ikke dårlig konkurranse. Forklaringen er trolig heller at dette er den uunngåelige prisen for å være verdensledende på dekning i et land som er tynt befolket i en krevende topografi. Når skattereformen er gjennomført slik Stortinget har planlagt fra 2017, vil vi score bedre på bedriftsbeskatningskriteriet. Og vel scorer vi lavt på antall prosedyrer en må gjennom i en konflikt, men til gjengjeld scorer vi svært høyt på tiden det tar å få løst konflikten, og det teller jo mest!

Denne undersøkelsen stemmer ganske bra med andre undersøkelser. Norge havnet på plass nummer to i Europa på EUs nylige måling, selv om kriteriene var litt annerledes. Det står altså bedre til med Norges digitale tilstand enn mange kanskje tror. I IKT-Norge syns vi derimot det fortsatt er for lav forståelse blant beslutningstakerne at Norge må være blant de aller fremste digitale nasjonene i verden for at vi skal klare å beholde vår høye levestandard og fortsatt være konkurransedyktige.

Og det er skuffende at sentrale og lokale politikere har tillatt at vi leverer middelmådige digitale tjenester fra offentlig sektor til en befolkning som er verdensledende i digital brukerkompetanse. Før sommeren er helt over, skal IKT-Norge vise hva norsk IKT-næring kan levere av digitale løsninger for framtiden på Arendalsuka, og vi skal legge frem den mest omfattende rapporten på Norges digitale tilstand noensinne.

Sammen med de gode internasjonale kåringene, håper vi dette vil inspirere til å løfte Norge videre.